Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
den som Moses hadde. De var ubeskjedne nok til å ta hans plass som fortolkere av loven og
som folkets dommere. På grunnlag av det krevde de den største aktelse og lydighet. Jesus
påla sine tilhørere å gjøre det som rabbinerne lærte i samsvar med loven, men ikke følge
deres eksempel. De etterlevde ikke sin egen lære.
De lærte mye som var i strid med Den Hellige skrift. Jesus sa: «De binder tunge bører og
lesser på folks skuldrer, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem.» Fariseerne
påla folket en mengde forskrifter som grunnet seg på tradisjonen, og som på en urimelig
måte satte grenser for den personlige frihet. Visse deler av loven forklarte de på en slik måte
at de påla folket å følge skikker som de selv i hemmelighet ignorerte. Når det tjente deres
hensikt, påstod de til og med at de selv var fritatt fra dem.
Hele tiden la de an på å vise hvor fromme de var. Ikke noe ble ansett for å være for
hellig, om det kunne tjene denne hensikt. Om sine bud hadde Gud sagt til Moses: «Bind
dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel.», Disse ordene har
en dyp mening. Når man grunner på Guds ord og lever etter det, vil hele mennesket bli
foredlet. Når en persons liv og vandel er preget av rettferd og medfølelse med andre, vil
hans handlinger lik et segl åpenbare prinsippene i Guds lov. Han vil ikke skitne hendene til
med bestikkelse eller noen form for korrupsjon og bedrag. Han vil gjøre gjerninger som er
motivert av kjærlighet og medlidenhet, og blikket er klart og tillitvekkende fordi det er rettet
mot et edelt mål. Det uttrykksfulle ansiktet og det talende blikket vitner om en uklanderlig
karakter hos den som elsker og ærer Guds ord.
Men jødene på Kristi tid hadde ikke øye for noe av dette. Befalingen som ble gitt til
Moses, ble forvansket til et påbud om at forskriftene i Guds ord skulle bæres utenpå. De ble
derfor skrevet på pergamentstrimler og festet til hode og håndledd på en iøynefallende måte.
Men dette førte ikke til at Guds lov fikk et sterkere feste i hjerte og sinn. Disse
pergamentstrimlene var bare for å vekke oppmerksomhet. De som bar dem, mente å omgi
seg med en atmosfære av gudsfrykt som ville vekke ærbødig aktelse hos folket. Jesus
angrep dette nytteløse hykleriet.
«Alle sine gjerninger gjør de for at folk skal se det. De gjør sine bønneremmer brede og
sine minnedusker store; de elsker å ha hedersplassene i selskaper og sitte fremst i
synagogene og vil gjerne at folk skal hilse dem på torget og kalle dem rabbi. Men dere skal
ikke la dere kalle rabbi, for det er en som er lærer for dere, og dere er alle søsken. Og kall
ikke noen her på jorden far; for dere har bare en Far, han som er i himmelen. La heller ikke
noen kalle dere veiledere; for dere har bare en veileder: Kristus.»
På denne tydelige måten avslørte Jesus den selviske ærgjerrighet som alltid prøvde å
vinne plass og makt. Den la an på å vise frem en falsk ydmykhet mens hjertet var fylt av
griskhet og misunnelse. Når noen ble innbudt til et gjestebud, ble gjestene plassert etter
422