Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
som lå til grunn for de hellige bud. I nærvær av prester og rådsherrer erkjente han ærlig at
Jesus hadde tolket loven på riktig måte. «Du har rett, mester! Det er sant som du sier, at
Herren er en og at det ikke er noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all
sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle
brennoffer og andre offer.»
Visdommen i Kristi svar overbeviste den skriftlærde. Han visste at jødenes religion
snarere bestod i ytre seremonier enn i indre fromhet. Til en viss grad skjønte han hvor
verdiløst det var med bare seremonielle ofringer og utgytelse av blod til soning for synd, når
troen manglet. Kjærlighet til Gud og lydighet mot ham, sammen med en uselvisk aktelse for
mennesker, hadde større verdi for ham enn alle ritualene. Denne mannens villighet til å
erkjenne riktigheten av Kristi resonnement, og hans avgjorte og raske svar mens folket hørte
på, åpenbarte en innstilling som var helt forskjellig fra den som prestene og rådsherrene la
for dagen. Jesus fikk dyp medfølelse med den redelige skriftlærde som våget å stå ansikt til
ansikt med prestenes mørke miner og rådsherrenes trusler, for å gi uttrykk for sin
overbevisning. Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til ham: «Du er ikke langt borte
fra Guds rike.»
Den skriftlærde var nær Guds rike på den måten at han erkjente at rettferdige handlinger
var mer akseptable for Gud enn brennoffer og slaktoffer. Men han trengte å anerkjenne
Kristi guddommelige karakter og ved tro på ham få kraft til å gjøre rettferdighets gjerninger.
Den rituelle gudstjenesten var verdiløs med mindre den var forent med Kristus ved en
levende tro. Selv moralloven oppfyller ikke sin hensikt hvis den ikke blir forstått i sitt
forhold til Kristus. Igjen og igjen hadde Jesus vist at Guds lov inneholdt noe som var dypere
enn bare myndige pålegg. Loven inneholder det samme prinsipp som det som blir åpenbart i
evangeliet. Loven påpeker menneskenes plikt og viser dem deres skyld. De må gå til Jesus
for å få tilgivelse og kraft til å gjøre det som loven påbyr.
Hvem Messias er
Fariseerne hadde samlet seg tett omkring Jesus mens han svarte på den skriftlærdes
spørsmål. Nå snudde han seg mot dem og spurte: «Hva mener dere om Messias? Hvem er
han sønn av?» Dette spørsmålet var beregnet på å prøve deres tro på Messias. Ved sitt svar
kunne de vise om de betraktet ham bare som et menneske eller som Guds Sønn. Et kor av
stemmer svarte: «David.» Det var dette navnet profetien hadde gitt Messias. Da Jesus
åpenbarte sin guddommelighet ved sine mektige mirakler, idet han helbredet de syke og
reiste opp de døde, hadde folk spurt seg imellom: «Kanskje dette er Davids-sønnen?» Den
kanaaneiske kvinnen, den blinde Bartimeus og mange andre hadde ropt til ham om hjelp:
«Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg!»’ Da han red inn i Jerusalem, var han blitt
hilst med det frydefulle ropet: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i
Herrens navn!” Fra de små barna i templet den dagen hadde denne glade betegnelsen lydt
419