Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
dere som tror. Men for dem som ikke tror, er den stein bygningsmennene vraket, blitt til
hjørnestein, ja, en snublestein og en klippe til fall. Fordi de ikke tror på Ordet, snubler de -
det var de bestemt til.”
For dem som tror, er Kristus den sikre grunnvoll. Det er disse som faller på klippen og
slår seg. Her tales det om lydighet mot Kristus og tro på ham. Å falle på klippen og bli knust
vil si at vi gir avkall på vår selvrettferdighet og går til Kristus med et barns ydmykhet. Vi
angrer våre overtredelser og tror på hans tilgivende kjærlighet. Slik er det også at vi i tro og
lydighet bygger på Kristus som vår grunnvoll. På denne levende steinen kan både jøder og
hedninger bygge. Det er den eneste grunnvoll vi trygt kan bygge på. Den er stor nok til alle,
og sterk nok til å bære hele verdens vekt og byrde. Ved å forene seg med Kristus som er den
levende steinen, vil alle som bygger på denne grunnvollen, bli «levende steiner».
Mange blir hogd til, prydet og smykket ved egne anstrengelser. Men de kan ikke bli
«levende steiner» fordi de ikke er forbundet med Kristus. Uten denne forbindelsen kan ikke
noe menneske bli frelst. Uten at Kristi liv er i oss, kan vi ikke stå imot fristelsens stormer.
Vår evige sikkerhet beror på om vi bygger på den sikre grunnvoll. Mange bygger i dag på en
grunnvoll som ikke er blitt prøvd. Når regnet faller, stormen raser og flommen kommer, vil
huset falle fordi det ikke er grunnlagt på den evige klippen, hovedhjørnesteinen Jesus
Kristus.
For dem som er ulydige og derfor snubler mot Ordet, er Kristus en snublestein. Men «den
steinen bygningsmennene vraket», er blitt «hjørnestein». I likhet med den steinen som ble
vraket, hadde Kristus under sin misjon på jorden måttet tåle å bli tilsidesatt og utskjelt. «Han
var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet
mann ... , vi regnet ham ikke for noe.» Men tiden var nær da han skulle bli herliggjort. Ved
oppstandelsen fra de døde ble han «innsatt som Guds mektige Sønn».9 Ved sitt annet
komme vil han bli åpenbart som himmelens og jordens Herre. De som nå var i ferd med å
korsfeste ham, vil anerkjenne hans storhet. I universets påsyn vil den steinen som ble vraket,
bli hovedhjørnestein.
«Men den som steinen faller på, skal bli knust.» Det folket som forkastet Kristus, skulle
snart se at byen og nasjonen ble ødelagt. Deres herlighet skulle bli knust og spredt som
støvet for vinden. Hva var det som tilintetgjorde jødene? Det var den klippen som ville ha
vært deres sikkerhet, om de hadde bygd på den. Den var Guds godhet som de foraktet,
rettferdigheten som de vraket, og barmhjertigheten som de ringeaktet. Mennesker satte seg
opp mot Gud, og alt som ville vært til frelse for dem, ble til ødeleggelse. Alt det Gud hadde
bestemt til liv, viste seg å være til død.
Jerusalems ødeleggelse var et resultat av at jødene korsfestet Kristus. Blodet som rant på
Golgata, var det lodd på vektskålen som voldte deres undergang som Guds utvalgte folk.
412