Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Lenge var den bare en vraket stein. Men da byggelaget kom så langt at de skulle fullføre
hjørnet, lette de lenge for å finne en stein som var stor og sterk nok og hadde den riktige
form så den passet på det bestemte stedet. Den måtte også kunne bære den veldige tyngden
som skulle hvile på den. Hvis de gjorde et uheldig valg, ville hele bygningens sikkerhet
være i fare. De måtte finne en stein som kunne tåle påvirkningen av sol, frost og uvær. Flere
steiner ble fra tid til annen valgt ut, men under presset av den umåtelige tyngden var de gått
i stykker. Andre bestod ikke prøven fordi de ikke tålte de plutselige klimatiske forandringer.
Men til slutt ble de oppmerksomme på den steinen som så lenge hadde vært vraket. Den
hadde vært utsatt for sol og uvær, uten at det viste seg den minste sprekk.
Bygningsmennene undersøkte steinen. Den hadde bestått hver eneste prøve unntatt en.
Hvis den tålte den krevende vektprøven, bestemte de seg for å godta den som hjørnestein.
Prøven ble gjort, og steinen ble godkjent. Da den ble brakt bort til stedet der den skulle
ligge, viste det seg at den passet helt nøyaktig. I et profetisk syn hadde Jesaja fått se at denne
steinen var et symbol på Kristus.
Han sier: «Herren, Allhærs Gud, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og
ham skal dere skjelve for. Han skal være en helligdom, en snublestein og en klippe til fall
for begge Israels riker, en snare og en felle for dem som bor i Jerusalem. Mange blant dem
skal snuble, de skal falle og slå seg fordervet, gå i snaren og bli fanget.» I det profetiske
synet blir Jesaja ført ned til tiden for Kristi første komme. Han får se at Kristus må utholde
de prøver som behandlingen av hovedhjørnesteinen i Salomos tempel var et symbol på.
«Derfor, så sier Herren vår Gud: Se, jeg legger en grunnstein på Sion, en velprøvd stein, en
dyrebar, grunnfast hjørnestein. Den som tror, har ingen hast.”
I sin grenseløse visdom valgte Gud ut hjørnesteinen og la den selv til rette. Han kalte den
en «grunnfast hjørnestein». På den kan hele verden legge sine byrder og sorger. Den kan
bære dem alle. I fullkommen trygghet kan menneskene bygge på den. Kristus er en
«velprøvd stein». Han skuffer aldri dem som stoler på ham. Han har gjennomgått enhver
prøve. Han har båret vekten av Adams og alle hans etterkommeres skyld, og han har mer
enn seiret over det ondes makter. Han har båret de byrder som enhver angrende synder har
lagt på ham. I Kristus har den skyldige funnet lindring. Han er en grunnfast hjørnestein. Alle
som støtter seg til ham, hviler trygt og sikkert.
I Jesajas profeti sies det at Kristus er både «en velprøvd stein» og «en snublestein».
Inspirert av Den Hellige Ånd viser apostelen Peter klart hvem Kristus er en hjørnestein for
og hvem han er en snublestein for. «Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av
mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Vær selv levende steiner som bygges opp til
et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar
imot, ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger på Sion en hjørnestein,
utvalgt og dyrebar; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Altså blir den til ære for
411