Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
øversteprestens hovmod og selvtilfredshet og den atmosfære av harme som omgav ham.
Mange av dem som var vitne til Jesu ord og gjerninger i templet, bevarte minnet om ham
som en Guds profet. Men etter hvert som folkestemningen snudde til fordel for Jesus, tiltok
prestenes hat mot ham. På en klok måte hadde Jesus unngått de snarer som ble lagt for ham.
Det var et ytterligere bevis på hans guddommelighet, men det gav bare deres harme ny
næring.
Lignelsen om de to brødre
Når Jesus kom i konflikt med rabbinerne, var det ikke for å ydmyke sine motstandere.
Han var ikke glad for å se dem i en vanskelig stilling. Han hadde noe viktig å undervise om,
og han ergret sine fiender ved å la dem vikle seg inn i det garnet som de hadde lagt ut for
ham. At de innrømmet sin mangel på kjennskap til arten av Johannes’ dåp, gav ham
anledning til å tale. Han benyttet anledningen til å påvise deres virkelige tilstand. Med det
føyde han til en ny advarsel til de mange han alt hadde gitt.
«Hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: Min
sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården. Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere
angret han og gikk. Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme. Han svarte: Ja,
herre. Men han gikk ikke. Hvem av disse to gjorde det faren ville?» Dette plutselige
spørsmålet gjorde at hans tilhørere ikke var på vakt. De hadde fulgt nøye med i lignelsen og
svarte øyeblikkelig: «Den første.» Jesus så rolig på dem og sa strengt og alvorlig: «Sannelig,
jeg sier dere:
Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere. For da Johannes kom til dere på
rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men
likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på ham.» Prestene og rådsherrene kunne ikke
unngå å gi et korrekt svar på spørsmålet fra Jesus. Slik fikk han vite at de foretrakk den
første sønnen. Denne sønnen var en fremstilling av tollerne, dem som fariseerne foraktet og
hatet. Tollerne hadde vært grovt umoralske. De hadde virkelig overtrådt Guds lov, og i sitt
liv hadde de lagt for dagen en absolutt motstand mot hans krav. De hadde vært
utakknemlige og vanhellige. Da de fikk beskjed om å gå og arbeide i vingården, avslo de
med forakt. Men da Johannes kom og forkynte omvendelse og dåp, tok tollerne imot hans
budskap og ble døpt.
Den andre sønnen var en fremstilling av de jødiske lederne. Noen av fariseerne hadde
vendt om og tatt imot Johannes’ dåp, men makthaverne ville ikke innrømme at han var sendt
av Gud. Hans advarsler og irettesettelser førte ikke til noen reformasjon hos dem. De «lot
seg ikke døpe av ham og viste Guds plan fra seg».5 De ringeaktet hans budskap. Prestene og
rådsherrene gav seg ut for å være lydige, men var i virkeligheten ulydige. I likhet med den
andre sønnen sa de ja da de ble kalt. Men de gikk ikke. De hadde en høy bekjennelse når det
408