Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
den lange reisen var de blitt skuffet over likegyldigheten hos de jødiske lederne, og da de
drog ut fra Jerusalem, var de mindre tillitsfulle enn da de kom inn i byen.
I Betlehem så de ingen kongelige vaktmenn på post for å beskytte den nyfødte kongen,
og ingen av verdens stormenn var der. Vuggen Jesus ble lagt i, var en krybbe. Foreldrene,
som var ulærde landsens folk, var de eneste som beskyttet ham. Var dette virkelig ham som
det var skrevet om: Han skal «reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel
tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende». De gikk
inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. I Jesu
uanselige skikkelse erkjente de Guddommens nærvær. De overgav seg til ham som sin
frelser, og så kom de frem med gavene - «gull, røkelse og myrra». For en tro de hadde! Det
kunne vært sagt om vismennene fra Østen, det som senere ble sagt om den romerske
offiseren: «En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.”
Vismennene hadde ikke gjennomskuet planen Herodes hadde når det gjaldt Jesus. Da de
hadde oppnådd det som var hensikten med reisen, gjorde de seg klar til å dra tilbake til
Jerusalem for å informere ham om det heldige resultatet. Men i en drøm fikk de et
guddommelig budskap om ikke å ta kontakt med Herodes. De unngikk da Jerusalem og tok
en annen vei tilbake til sitt hjemland.
Flukten til Egypt
På lignende måte ble Josef varslet om å flykte til Egypt med Maria og barnet. Engelen sa:
«Bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Josef var
lydig uten å nøle. For å oppnå størst mulig sikkerhet la de ut på reisen ved nattetid. Gjennom
vismennene hadde Gud gjort jødefolket oppmerksom på at hans Sønn var født. Deres
forespørsel i Jerusalem, den alminnelige interessen dette vakte, og den misunnelsen Herodes
la for dagen, vakte prestenes og rabbinernes oppmerksomhet. Det fikk noen til å tenke på
profetiene om Messias og den begivenheten som nettopp hadde funnet sted.
Satan var oppsatt på å stenge det guddommelige lyset ute fra verden, og han brukte all sin
list for å tilintetgjøre Kristus. Men han som aldri slumrer eller sover, våket over sin Sønn.
Han som hadde latt manna regne fra himmelen til Israel, som hadde skaffet Elia mat da det
var hungersnød, sørget for at Maria og barnet fikk et tilfluktssted i et hedensk land. Ved de
gavene som de fremmede vismennene brakte med seg, gjorde Herren det mulig for dem å
reise til Egypt og til å oppholde seg i det fremmede landet.
Vismennene hadde vært blant de første til å by Kristus velkommen. Deres gaver var de
første han mottok. Hvilken tjenestegjerning fikk de ikke anledning til å utføre gjennom
denne gaven! Gud fryder seg over det offer som kommer fra et hjerte som elsker. Han
sørger for at det blir et middel til mest mulig godt i tjenesten for ham. Hvis vi har gitt Jesus
vårt hjerte, vil vi også bringe våre gaver til ham. Vårt gull og sølv, våre kosteligste
33