06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

Det fruktløse fikentreet<br />

Hele natten var Jesus i bønn, og om morgenen gikk han igjen til templet. På veien dit<br />

gikk han forbi en frukthage med fikentrær, og han var sulten. «Langt borte så han et fikentre<br />

med løv, og han gikk for å se om han kunne finne frukt på det. Men da han kom bort til det,<br />

fant han ikke annet enn blad, for det var ikke tiden for fikener.»<br />

Det var ikke tiden for modne fikener unntatt på visse steder. I fjellbygden omkring<br />

Jerusalem kunne det med rette sies: «Det var ikke tiden for fikener.» Men i den hagen Jesus<br />

kom til, var det ett tre som syntes å være forut for alle de andre. Det var alt dekket med løv.<br />

På fikentreet viser frukten seg før bladene springer ut. Dette treet som var fullt av blad, så<br />

derfor lovende ut. Det var som et tre med moden frukt. Men det så bare slik ut. Da Jesus<br />

undersøkte treet, fra den nederste grenen til den øverste kvisten, fant han «ikke annet enn<br />

blad». Det var en hel del prangende løvverk, men ikke noe mer.<br />

Jesus uttalte en forbannelse over treet. «Aldri mer skal noen spise frukt av deg,» sa han.<br />

Da han og disiplene neste morgen igjen var på vei mot byen, la de merke til de ødelagte<br />

grenene og bladene som hang ned. «Rabbi, se!» sa Peter, «fikentreet som du forbannet, er<br />

visnet.»<br />

<strong>Kristi</strong> handling da han forbannet fikentreet, forbauset disiplene. Den virket så ulik hans<br />

vanlige handlemåte. De hadde ofte hørt ham si at han ikke var kommet for å dømme verden,<br />

men for at verden skulle bli frelst ved ham. De husket at han hadde sagt: «Menneskesønnen<br />

er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.” Hans undergjerninger var<br />

gjort for å gjenopprette, aldri for å ødelegge. Disiplene hadde kjent ham bare som<br />

gjenoppretteren og helbrederen. Denne handlingen var noe helt for seg selv. Hva var<br />

hensikten med den? spurte de.<br />

Gud «vil gjerne vise miskunn». «Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den<br />

ugudelige skal dø.» Å ødelegge og fordømme er for ham en «underlig» gjerning.4 Men det<br />

er av kjærlighet og miskunn han løfter fremtidens slør og viser menneskene hvor syndens<br />

vei vil føre dem.<br />

Et talende symbol<br />

Forbannelsen av fikentreet var en lignelse utført i handling. Dette ufruktbare treet, som<br />

pranget med sitt bedragerske løvverk, var et symbol på jødefolket. Jesus ønsket å gjøre klart<br />

for disiplene hva som var årsaken til Israels uavvendelige dom. Derfor tilla han treet<br />

moralske egenskaper og gjorde det til en tolk for guddommelig sannhet.<br />

Jødene skilte seg tydelig ut fra alle andre folkeslag ved å hevde sin troskap mot Gud. Han<br />

hadde favorisert dem på en spesiell måte, og de mente at de var mer rettferdige enn alle<br />

andre folk. Men de var blitt fordervet på grunn av kjærlighet til verden, og grådige etter<br />

399

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!