Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
veldige menneskemengden ville gjøre Jesus til konge. Som en siste utvei trengte de seg
gjennom mengden og sa til Jesus på en klandrende og truende måte: «Mester, tal dine
disipler til rette!» De erklærte at slike støyende demonstrasjoner var ulovlige og ville ikke
bli tillatt av myndighetene. Men Jesu svar brakte dem til taushet: «Jeg sier dere: Dersom de
tier, skal steinene rope!»
Dette triumf toget var etter Guds egen plan. Det var forutsagt av profeten, og mennesker
hadde ingen makt til å sette Guds forsett til side. Hvis menneskene hadde forsømt å
virkeliggjøre hans plan, ville han gitt røst til de livløse steinene, og de ville ha hyllet hans
Sønn og prist ham. Da fariseerne tause trakk seg tilbake, ble Sakarjas ord gjentatt av
hundrevis av stemmer: «Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din
konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel,
på den unge eselfolen.»
Da prosesjonen var kommet frem til bergskråningen på vei ned mot byen, stanset Jesus,
og hele følget gjorde det samme. Foran dem lå Jerusalem i sin glans, i øyeblikket badet i
lyset av solen som var i ferd med å gå ned. Alles blikk festet seg ved templet. I imponerende
prakt hevet det seg over alt annet. Det var som om det pekte mot himmelen for å vise folket
til den eneste sanne og levende Gud. Templet hadde lenge vært nasjonens stolthet og ære.
Også romerne var stolte av dets prakt. En konge som romerne hadde innsatt, hadde gått
sammen med jødene i å ombygge og utsmykke det, og den romerske keiseren hadde gitt rike
gaver til det. Dets styrke, prakt og storslagenhet hadde gjort det til et av verdens
underverker.
Mens solnedgangen spredte sitt gylne fargeskjær over himmelen, ble tempelveggenes
rene, hvite marmor opplyst av strålene, og søylene med de gullbelagte overdelene funklet i
lysglansen. Fra høydedraget der Jesus og følget hans stod, så templet ut som et massivt
byggverk av snø, med innfatninger av gylne spir.
Ved inngangen til templet var det en vinranke i gull og sølv med grønne blad og veldige
drueklaser utført av de mest fremragende kunstnere. Motivet fremstilte Israel som et
fruktbart vintre. Gullet, sølvet og det grønne var satt sammen med sjelden smak og utsøkt
faglig dyktighet. Grasiøst slynget det seg omkring de hvite, glinsende søylene, mens
skinnende slyngtråder snodde seg rundt de gylne utsmykninger. I prakten fra solnedgangen
lyste det hele med en herlighet som var som om den skulle vært lånt fra himmelen.
Jesus gråter over Jerusalem
Jesus betrakter denne scenen, og ropene fra menneskemengden stilner av, trollbundet
som de er av denne plutselige skjønnhetsåpenbaring. Alles øyne er vendt mot Jesus. I
ansiktet hans venter de å se den samme beundring som de selv føler. Men i stedet ser de en
skygge av sorg. De blir forbauset og skuffet over at øynene hans blir fylt med tårer, og at
394