Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Dette spørsmålet fra ham som hadde tilranet seg tronen, og som utlendinger hadde gjort
ham oppmerksom på, stakk de jødiske læreres stolthet som en brodd. Den likegyldighet de
viste når de henviste til de profetiske skriftene, gjorde den mistenksomme tyrannen rasende.
Han mente at de forsøkte å skjule sitt kjennskap til saken. Med en myndighet som de ikke
våget å overse, gav han dem ordre om å undersøke saken nøye, og så påvise fødestedet for
den kongen de ventet på. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos
profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg
skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.»
Herodes innbød nå vismennene til en privat samtale. Det raste en storm av sinne og frykt
i hans indre, men han bevarte et rolig ytre og tok høflig imot de fremmede. Han spurte om
tidspunktet da stjernen hadde vist seg, og lot som om han hilste antydningen om Kristi
fødsel med glede. Han sa til dem: «Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når
dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Dermed
lot han dem fortsette reisen til Betlehem.
Prestene og de eldste i Jerusalem var ikke så uvitende om Kristi fødsel som de gav seg ut
for. Ryktet om englenes besøk hos gjeterne hadde nådd Jerusalem, men rabbinerne hadde
latt være å ta hensyn til det. De kunne selv ha funnet Jesus, og vært i stand til å føre
vismennene til stedet hvor han var født. I stedetvar det vismennene som gjorde dem
oppmerksom på at Messias var født. «Hvor er jødenes konge som nå er født?» spurte de.
«Vi så hans stjerne da den gikk opp i Østen, og er kommet for å tilbe ham.»
Stolthet og misunnelse stengte døren for lyset. Hvis det som gjeterne og vismennene
fortalte, vant tiltro, ville prestene og rabbinerne komme i en meget pinlig situasjon som ville
motbevise deres krav på å være fortolkere av Guds sannhet. Disse lærde menn ville ikke
nedlate seg til å ta imot undervisning fra slike som de kalte hedninger. Det kunne ikke skje,
sa de, at Gud hadde gått forbi dem for å meddele seg til uvitende gjetere eller uomskårne
hedninger. Derfor bestemte de seg for å vise sin forakt for de ryktene som uroet kong
Herodes og hele Jerusalem. De ville ikke engang dra til Betlehem for å se om ryktene talte
sant. Og de fikk også folket til å betrakte interessen for Jesus som et fanatisk oppstyr.
Dette var begynnelsen til at prestene og rabbinerne forkastet ham. Fra da av vokste deres
hovmod og stivsinn til et avgjort hat mot Kristus. Mens Gud var i ferd med å åpne døren for
hedningene, stengte de jødiske lederne døren for seg selv.
Vismennene hyller Jesus
Vismennene forlot Jerusalem alene. Nattemørket var i ferd med å falle på da de drog ut
gjennom portene. Til sin store glede så de igjen stjernen, og den ledet dem til Betlehem. De
hadde ikke fått noen slik antydning om Jesu ringe herkomst som gjeterne hadde fått. Etter
32