Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap ganger hadde hun hørt ham true de onde ånder som behersket hennes hjerte og sinn. Hun hadde hørt ham bønnfalle sin Far for hennes skyld. Hun visste hvor anstøtelig synden var for hans uplettede renhet, og i hans kraft hadde hun seiret. Hennes tilfelle så håpløst ut i menneskers øyne, men Jesus så at Maria hadde muligheter til det gode. Han så de bedre trekk i hennes karakter. Gjennom frelsesplanen har menneskene fått store muligheter, og i Maria skulle disse muligheter bli virkeliggjort. Ved hans nåde fikk hun del i guddommelig natur. Hun hadde falt i synd, og hennes sinn hadde vært et bosted for demoner. Likevel kom hun meget nær Jesus i samfunn og tjeneste. Det var Maria som satt ved hans føtter og lærte av ham. Det var Maria som helte den kostelige salvingsoljen over hodet hans og vætet føttene hans med sine tårer. Maria stod ved siden av korset, og hun fulgte ham til graven. Maria var den første ved graven etter oppstandelsen. Hun var den første som forkynte at Jesus var stått opp. Jesus kjenner hvert enkelt menneskes forhold. Du kan si: Jeg er syndig, svært syndig. Det er du kanskje også. Men jo verre du er, desto mer behøver du Jesus. Han viser ingen gråtende og angrende synder bort. Han forteller ikke til noen alt det han kunne åpenbare, men han sier til hver engstelig sjel at de skal fatte mot. Uten å kreve noe til gjengjeld vil han tilgi alle som kommer til ham for å få forlatelse og begynne et nytt liv. Kristus kunne pålegge himmelens engler å øse hans vredesskåler ut over verden og utrydde dem som forkaster Gud. Han kunne utslette denne mørke flekken av sitt univers. Men han gjør ikke det. Han står i dag ved røkelsesalteret og bærer frem for Gud de bønner som kommer fra dem som ber om hans hjelp. Dem som vender seg til Jesus for å få beskyttelse, vil han verne mot anklage fra onde tunger. Hverken mennesker eller onde engler kan føre klagemål mot dem. Kristus forener dem med sin egen guddommeligmenneskelige natur. De står ved siden av ham som bar våre synder, i det lyset som strømmer ut fra Guds trone. «Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner, hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss.» Matt 26,6-13; Mark 14,3-11; Luk 7,36-50; Joh 11,55-57; 12,1-11 390

Kristi Lidenskap Kapittel 63 - Jesu inntog i Jerusalem «Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.» Fem hundre år før Kristi fødsel forutsa profeten Sakarja at Israels konge skulle komme. Denne profetien er nå i ferd med å bli oppfylt. Han som så lenge har avvist kongelige æresbevisninger, kommer nå til Jerusalem som løftets arving til Davids trone. Det var på den første dag i uken at Kristus holdt sitt triumferende inntog i Jerusalem. Folkeskarer som hadde strømmet til for å se ham i Betania, fulgte nå med, ivrige etter å være vitne til den mottagelsen han skulle få. Mange mennesker var på vei til byen for å feire påsken, og de sluttet seg til mengden som fulgte Jesus. Hele naturen syntes å fryde seg. Trærne var kledd i grønt, og blomstene fylte luften med sin fine duft. Nytt liv og ny glede oppildnet folket. Håpet om det nye riket spirte frem på ny. Jesus hadde til hensikt å ri inn i Jerusalem og hadde sendt to av disiplene for å skaffe ham et esel med føll. Da Jesus ble født, var han avhengig av gjestfrihet fra fremmede. Krybben han lå i, var et lånt sted hvor han kunne hvile. Selv om dyrene på de tusen fjell tilhører ham, er han også nå avhengig av vennlighet fra en fremmed for å få et dyr han kan bruke under sitt kongelige inntog i byen. Igjen blir hans guddommelighet åpenbart, og det tilmed i de minste detaljer i den instruks han gav disiplene i forbindelse med det ærend de skulle utføre. Oppfordringen «Herren har bruk for dem», ble straks imøtekommet slik som Jesus hadde sagt på forhånd. Han valgte å gjøre bruk av folen som aldri noe menneske hadde sittet på. I glad begeistring la disiplene klærne sine på dyret og lot Mesteren sette seg på det. Hittil hadde Jesus alltid reist til fots, og til å begynne med hadde disiplene undret seg over at han nå valgte å ri. Men håpet lyste opp i dem ved den frydefulle tanken at han nå var i ferd med å holde sitt inntog i hovedstaden, bli utropt til konge og hevde sin kongelige makt.Mens de var på vei for å utføre sitt ærend, fortalte de Jesu venner om sine strålende forventninger. Spenningen spredte seg overalt, og folkets forventninger nådde sitt høydepunkt. Ridende på eselryggen Jesus fulgte det som var skikk og bruk hos jødene ved kongelige inntog. Dyret han red på, var det som Israels konger benyttet. Profetien hadde forutsagt at slik skulle Messias’ komme til sitt rike. Ikke før hadde han satt seg på folen, så gjenlød luften av høye jubelrop. Folkemengden hyllet ham som Messias, deres konge. Nå mottok Jesus den hyllest som han aldri før hadde tillatt. Disiplene tok dette som et bevis på at deres glade forhåpninger skulle bli til virkelighet når de så ham ta plass på tronen. 391

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

Kapittel 63 - Jesu inntog i Jerusalem<br />

«Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til<br />

deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel, på den unge<br />

eselfolen.» Fem hundre år før <strong>Kristi</strong> fødsel forutsa profeten Sakarja at Israels konge skulle<br />

komme. Denne profetien er nå i ferd med å bli oppfylt. Han som så lenge har avvist<br />

kongelige æresbevisninger, kommer nå til Jerusalem som løftets arving til Davids trone.<br />

Det var på den første dag i uken at Kristus holdt sitt triumferende inntog i Jerusalem.<br />

Folkeskarer som hadde strømmet til for å se ham i Betania, fulgte nå med, ivrige etter å<br />

være vitne til den mottagelsen han skulle få. Mange mennesker var på vei til byen for å feire<br />

påsken, og de sluttet seg til mengden som fulgte Jesus. Hele naturen syntes å fryde seg.<br />

Trærne var kledd i grønt, og blomstene fylte luften med sin fine duft. Nytt liv og ny glede<br />

oppildnet folket. Håpet om det nye riket spirte frem på ny.<br />

Jesus hadde til hensikt å ri inn i Jerusalem og hadde sendt to av disiplene for å skaffe ham<br />

et esel med føll. Da Jesus ble født, var han avhengig av gjestfrihet fra fremmede. Krybben<br />

han lå i, var et lånt sted hvor han kunne hvile. Selv om dyrene på de tusen fjell tilhører ham,<br />

er han også nå avhengig av vennlighet fra en fremmed for å få et dyr han kan bruke under<br />

sitt kongelige inntog i byen. Igjen blir hans guddommelighet åpenbart, og det tilmed i de<br />

minste detaljer i den instruks han gav disiplene i forbindelse med det ærend de skulle utføre.<br />

Oppfordringen «Herren har bruk for dem», ble straks imøtekommet slik som Jesus hadde<br />

sagt på forhånd. Han valgte å gjøre bruk av folen som aldri noe menneske hadde sittet på. I<br />

glad begeistring la disiplene klærne sine på dyret og lot Mesteren sette seg på det.<br />

Hittil hadde Jesus alltid reist til fots, og til å begynne med hadde disiplene undret seg<br />

over at han nå valgte å ri. Men håpet lyste opp i dem ved den frydefulle tanken at han nå var<br />

i ferd med å holde sitt inntog i hovedstaden, bli utropt til konge og hevde sin kongelige<br />

makt.Mens de var på vei for å utføre sitt ærend, fortalte de Jesu venner om sine strålende<br />

forventninger. Spenningen spredte seg overalt, og folkets forventninger nådde sitt<br />

høydepunkt.<br />

Ridende på eselryggen<br />

Jesus fulgte det som var skikk og bruk hos jødene ved kongelige inntog. Dyret han red<br />

på, var det som Israels konger benyttet. Profetien hadde forutsagt at slik skulle Messias’<br />

komme til sitt rike. Ikke før hadde han satt seg på folen, så gjenlød luften av høye jubelrop.<br />

Folkemengden hyllet ham som Messias, deres konge. Nå mottok Jesus den hyllest som han<br />

aldri før hadde tillatt. Disiplene tok dette som et bevis på at deres glade forhåpninger skulle<br />

bli til virkelighet når de så ham ta plass på tronen.<br />

391

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!