Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
synd var større enn hennes. Den var så mye større som en gjeld på fem hundre denarer er
større enn en på femti.
Nå begynte Simon å se annerledes på seg selv. Han så hvordan han som var mer enn en
profet, så på Maria. Han så at Kristus med sitt profetiske blikk leste hennes hjerte som var
fylt av kjærlighet og gudsfrykt, og han ble skamfull da han innså at han stod overfor en som
var høyt hevet over ham selv. Jesus fortsatte med å si: «Da jeg kom inn i ditt hus, gav du
meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. Du
gav meg ikke. noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse
mine føtter.» Jesus regnet opp de anledninger Simon hadde hatt til å vise kjærlighet til sin
Herre, og hvor mye han verdsatte det som var blitt gjort for ham. Tydelig, men likevel med
finfølelse, forsikret Jesus sine disipler at det gjør ham vondt når hans barn forsømmer å vise
takknemlighet i ord og kjærlige handlinger.
Han som gransker hjertene, kunne lese motivene som lå til grunn for Marias handling.
Han så også den holdning som tilskyndet Simon til å uttale seg slik som han gjorde. «Ser du
denne kvinnen?» sa han til ham. Hun er en synder. «Hun har fått sine mange synder tilgitt,
derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
Simons kulde og forsømmelse overfor Jesus viste hvor lite han verdsatte den
barmhjertighet han hadde mottatt. Han hadde ment at han viste Jesus ære ved å innby ham
til sitt hjem. Men nå så han seg slik som han virkelig var. Mens han tenkte at han
gjennomskuet sin gjest, var det gjesten som gjennomskuet ham. Han så hvor riktig Kristi
bedømmelse av ham var. Hans gudsfrykt hadde hatt preg av fariseisme. Han hadde foraktet
Jesu medlidenhet, og hadde ikke anerkjent ham som Guds representant. Mens Maria var en
tilgitt synder, var han en synder som ikke hadde fått tilgivelse. Den strenge
rettferdighetsregel som han ønsket å måle henne med, hadde felt dom over ham selv.
Simon var rørt over Jesu vennlighet ved at han ikke åpent hadde irettesatt ham overfor
gjestene. Han var ikke blitt behandlet slik som han gjerne så at Maria skulle bli behandlet.
Han skjønte at Jesus ikke ville avsløre hans skyld overfor andre, men ved å fremstille saken
i dens tette lys prøvde Jesus å overbevise ham, og ved sin medfølende vennlighet ville han
mildne hans sinn. Streng fordømmelse ville ha forherdet Simon så han ikke angret, men en
tålmodig formaning overbeviste ham om hans feil. Han så hvilken stor gjeld han hadde til
sin Herre. Han ble ydmyket, og han vendte om. Den stolte fariseer ble en beskjeden,
selvoppofrende disippel.
Den som meget tilgis, elsker meget
Maria hadde vært betraktet som en stor synder, men Jesus kjente til de forhold som hadde
formet hennes liv. Han kunne ha slokt hver gnist av håp i hennes sinn, men han gjorde ikke
det. Det var han som hadde løftet henne opp fra fortvilelse og fra å gå helt til grunne. Sju
389