Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap Men soningen for en fortapt verden måtte være ubegrenset, mer enn rikelig og fullstendig. Kristi offer var så over all måte raust at det skulle nå ut til hvert eneste menneske som Gud har skapt. Det kunne ikke begrenses til bare å nå ut til dem som ville ta imot den store gaven. Ikke alle mennesker blir frelst. Likevel er frelsesplanen ingen ødselhet, selv om den ikke utretter alt det den omfatter. Den er fullt tilstrekkelig og mer enn det. Simon gir rom for tvil Simon, som var vert, var blitt påvirket av kritikken fra Judas i forbindelse med Marias’ gave, og han ble forbauset over den måten Jesus tok dette på. Det virket støtende på hans stolthet som fariseer, for han visste at mange av gjestene betraktet Jesus med mistillit og mishag. Simon tenkte med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» Ved å helbrede Simon for spedalskhet hadde Jesus reddet ham fra å være levende død. Men nå stilte Simon seg spørrende til om Jesus var profet eller ikke. Fordi Jesus tillot denne kvinnen å nærme seg ham, og ikke avviste henne for de store synder som ble betraktet som utilgivelige, og fordi han ikke gjorde oppmerksom på at han visste at hun hadde syndet, var Simon fristet til å tro at Jesus ikke var profet. Han tenkte at han ikke visste noe om denne kvinnen som var så fri i sin opptreden, for ellers ville han ikke tillate henne å røre ved ham. Det var Simons uvitenhet om Gud og om Kristus som fikk ham til å tenke som han gjorde. Han skjønte ikke at Guds Sønn måtte handle slik som Gud, med medfølelse, ømhet og barmhjertighet. Simon unnlot å ta hensyn til Marias angerfulle handling. At hun kysset Jesu føtter og salvet dem, gjorde ham forbitret. Han mente at hvis Jesus var profet, ville han vite hvem som var syndere, og irettesette dem. En rystende erkjennelse Jesus svarte på hans hemmelige tanker: «Simon, ’ jeg har noe å si deg .... To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han ettergav mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. På samme måte som Natan gjorde overfor David, gav Jesus denne mannen en lærepenge i form av en lignelse. Han lot sin vert felle dommen over seg selv. Den kvinnen som Simon nå foraktet, hadde han selv forledet til synd. Han hadde gjort en stor urett mot henne. De to skyldnere i lignelsen var en fremstilling av Simon og kvinnen. Jesus hadde ikke til hensikt å fremheve hvem av de to som var mest skyldig, for begge hadde en takknemlighetsgjeld som ingen av dem kunne betale. Simon betraktet seg som mer rettferdig enn Maria, men Jesus ville at han skulle forstå hvor stor hans skyld i virkeligheten var. Han ville vise ham at hans 388

Kristi Lidenskap synd var større enn hennes. Den var så mye større som en gjeld på fem hundre denarer er større enn en på femti. Nå begynte Simon å se annerledes på seg selv. Han så hvordan han som var mer enn en profet, så på Maria. Han så at Kristus med sitt profetiske blikk leste hennes hjerte som var fylt av kjærlighet og gudsfrykt, og han ble skamfull da han innså at han stod overfor en som var høyt hevet over ham selv. Jesus fortsatte med å si: «Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. Du gav meg ikke. noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter.» Jesus regnet opp de anledninger Simon hadde hatt til å vise kjærlighet til sin Herre, og hvor mye han verdsatte det som var blitt gjort for ham. Tydelig, men likevel med finfølelse, forsikret Jesus sine disipler at det gjør ham vondt når hans barn forsømmer å vise takknemlighet i ord og kjærlige handlinger. Han som gransker hjertene, kunne lese motivene som lå til grunn for Marias handling. Han så også den holdning som tilskyndet Simon til å uttale seg slik som han gjorde. «Ser du denne kvinnen?» sa han til ham. Hun er en synder. «Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Simons kulde og forsømmelse overfor Jesus viste hvor lite han verdsatte den barmhjertighet han hadde mottatt. Han hadde ment at han viste Jesus ære ved å innby ham til sitt hjem. Men nå så han seg slik som han virkelig var. Mens han tenkte at han gjennomskuet sin gjest, var det gjesten som gjennomskuet ham. Han så hvor riktig Kristi bedømmelse av ham var. Hans gudsfrykt hadde hatt preg av fariseisme. Han hadde foraktet Jesu medlidenhet, og hadde ikke anerkjent ham som Guds representant. Mens Maria var en tilgitt synder, var han en synder som ikke hadde fått tilgivelse. Den strenge rettferdighetsregel som han ønsket å måle henne med, hadde felt dom over ham selv. Simon var rørt over Jesu vennlighet ved at han ikke åpent hadde irettesatt ham overfor gjestene. Han var ikke blitt behandlet slik som han gjerne så at Maria skulle bli behandlet. Han skjønte at Jesus ikke ville avsløre hans skyld overfor andre, men ved å fremstille saken i dens tette lys prøvde Jesus å overbevise ham, og ved sin medfølende vennlighet ville han mildne hans sinn. Streng fordømmelse ville ha forherdet Simon så han ikke angret, men en tålmodig formaning overbeviste ham om hans feil. Han så hvilken stor gjeld han hadde til sin Herre. Han ble ydmyket, og han vendte om. Den stolte fariseer ble en beskjeden, selvoppofrende disippel. Den som meget tilgis, elsker meget Maria hadde vært betraktet som en stor synder, men Jesus kjente til de forhold som hadde formet hennes liv. Han kunne ha slokt hver gnist av håp i hennes sinn, men han gjorde ikke det. Det var han som hadde løftet henne opp fra fortvilelse og fra å gå helt til grunne. Sju 389

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

Men soningen for en fortapt verden måtte være ubegrenset, mer enn rikelig og<br />

fullstendig. <strong>Kristi</strong> offer var så over all måte raust at det skulle nå ut til hvert eneste<br />

menneske som Gud har skapt. Det kunne ikke begrenses til bare å nå ut til dem som ville ta<br />

imot den store gaven. Ikke alle mennesker blir frelst. Likevel er frelsesplanen ingen<br />

ødselhet, selv om den ikke utretter alt det den omfatter. Den er fullt tilstrekkelig og mer enn<br />

det.<br />

Simon gir rom for tvil<br />

Simon, som var vert, var blitt påvirket av kritikken fra Judas i forbindelse med Marias’<br />

gave, og han ble forbauset over den måten Jesus tok dette på. Det virket støtende på hans<br />

stolthet som fariseer, for han visste at mange av gjestene betraktet Jesus med mistillit og<br />

mishag. Simon tenkte med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags<br />

kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»<br />

Ved å helbrede Simon for spedalskhet hadde Jesus reddet ham fra å være levende død.<br />

Men nå stilte Simon seg spørrende til om Jesus var profet eller ikke. Fordi Jesus tillot denne<br />

kvinnen å nærme seg ham, og ikke avviste henne for de store synder som ble betraktet som<br />

utilgivelige, og fordi han ikke gjorde oppmerksom på at han visste at hun hadde syndet, var<br />

Simon fristet til å tro at Jesus ikke var profet. Han tenkte at han ikke visste noe om denne<br />

kvinnen som var så fri i sin opptreden, for ellers ville han ikke tillate henne å røre ved ham.<br />

Det var Simons uvitenhet om Gud og om Kristus som fikk ham til å tenke som han<br />

gjorde. Han skjønte ikke at Guds Sønn måtte handle slik som Gud, med medfølelse, ømhet<br />

og barmhjertighet. Simon unnlot å ta hensyn til Marias angerfulle handling. At hun kysset<br />

Jesu føtter og salvet dem, gjorde ham forbitret. Han mente at hvis Jesus var profet, ville han<br />

vite hvem som var syndere, og irettesette dem.<br />

En rystende erkjennelse<br />

Jesus svarte på hans hemmelige tanker: «Simon, ’ jeg har noe å si deg .... To menn hadde<br />

gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de<br />

ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde<br />

mest av ham?» Simon svarte: «Den han ettergav mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus.<br />

På samme måte som Natan gjorde overfor David, gav Jesus denne mannen en lærepenge<br />

i form av en lignelse. Han lot sin vert felle dommen over seg selv. Den kvinnen som Simon<br />

nå foraktet, hadde han selv forledet til synd. Han hadde gjort en stor urett mot henne. De to<br />

skyldnere i lignelsen var en fremstilling av Simon og kvinnen. Jesus hadde ikke til hensikt å<br />

fremheve hvem av de to som var mest skyldig, for begge hadde en takknemlighetsgjeld som<br />

ingen av dem kunne betale. Simon betraktet seg som mer rettferdig enn Maria, men Jesus<br />

ville at han skulle forstå hvor stor hans skyld i virkeligheten var. Han ville vise ham at hans<br />

388

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!