Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
blant disiplene. Jesus kritiserte ham ikke, og unngikk dermed å gjøre noe som kunne
unnskylde hans forræderi.
Det blikket Jesus rettet mot Judas, overbeviste Judas om at Jesus hadde gjennomskuet
hans hykleri og kjente hans ynkelige, usle karakter. Da Jesus roste Marias handling som var
blitt så sterkt fordømt, irettesatte han Judas. Før dette hadde Jesus aldri irettesatt ham
direkte. Nå gnagde kritikken i Judas, og han bestemte seg for å ta hevn. Fra kveldsmåltidet
gikk han direkte til øversteprestens embetsbolig. Der fant han Rådet samlet, og han tilbød å
forråde Jesus.
Judas tar hevn
Prestene ble overbegeistret. Disse lederne i Israel hadde anledning til å ta imot Kristus
som sin frelser uten penger og uten betaling. Men de avviste den kostelige gaven som ble
tilbudt med den mest inntrengende kjærlighet og mildhet. De nektet å ta imot frelsen som er
mer verd enn gull, og kjøpte sin Herre for tretti sølvmynter. Judas hadde gitt seg griskheten i
vold inntil den fikk makten over hvert eneste godt trekk i hans natur. Han var arg på grunn
av den gaven Jesus hadde fått. Misunnelsen brant i hans indre over at Jesus skulle ta imot en
gave som hadde passet for en jordisk konge. Han forrådte sin Herre for en sum som var
langt mindre enn det krukken med salve kostet.
Disiplene var ikke slik som Judas. De elsket Jesus. Men de verdsatte ikke hans opphøyde
natur på den riktige måten. Hadde de fattet hva Jesus hadde gjort for dem, ville de ha følt at
ikke noe av det han hadde mottatt, var bortkastet. Vismennene fra Østen, som visste så lite
om Jesus, hadde vist en klarere forståelse av den ære som tilkom ham. De hadde med seg
dyrebare gaver til ham, og de bøyde seg og hyllet ham da han bare var et lite barn, svøpt og
lagt i en krybbe.
Verdien av ekte vennlighet
Kristus verdsetter velmente høflighetshandlinger. Når noen gjorde ham en tjeneste,
velsignet han vedkommende med himmelsk elskverdighet. Han sa ikke nei til den enkleste
blomst som et barn hadde plukket og ville gi ham. Han tok imot gaver fra barn og velsignet
giverne, og deres navn skrev han i livets bok. Marias salving av Jesus blir nevnt i Bibelen
som noe som utmerker henne. Kjærlighetsgjerninger og ærefrykt for Jesus vitner om at vi
tror på ham som Guds Sønn. Som et vitnesbyrd om en kvinnes troskap mot Kristus, nevner
Paulus, inspirert av Den Hellige Ånd, at hun ville ha «vasket de kristnes føtter, ha gitt hjelp
til dem som er i nød, og i det hele ha lagt vinn på å gjøre godt».3
Jesus gledet seg over Marias oppriktige ønske om å gjøre sin Herres vilje. Han godtok
den rene hengivenhet som hans disipler hverken kunne eller ville forstå. Det ønsket Maria
hadde om å tjene sin Herre på denne måten, var av større verdi for ham enn all verdens
386