Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Mange bringer kostbare gaver til de døde. Når de står ved det døde legemet, er det lett å
si mange kjærlige ord. Ømhet, påskjønnelse og hengivenhet blir ødslet på en som hverken
ser eller hører. Hvis alle disse ordene var blitt uttalt mens den som var trett og nedtrykt,
virkelig trengte dem, mens øret kunne høre og hjertet kunne føle, ville deres vellukt ha vært
til stor gagn og glede.
Den knuste alabastkrukken - et Kristus-symbol
Maria forstod ikke den virkelige betydningen av sin kjærlighetshandling. Hun kunne ikke
forsvare seg mot dem som anklaget henne. Hun kunne ikke forklare hvorfor hun hadde valgt
denne anledningen til å salve Jesus. Den Hellige Ånd hadde tilskyndet henne, og hun var
lydig. Med sitt usynlige nærvær taler Ånden til sinn og sjel og påvirker hjertet til å handle.
Den handler på egne vegne.
Jesus fortalte Maria hvor mye hennes handling betydde, og på den måten gav han henne
mer enn han selv hadde fått. «Da hun helte denne salven ut over mitt legeme,» sa han,
«salvet hun meg til min gravferd.» Likesom alabastkrukken ble knust og fylte hele huset
med sin duft, skulle Kristus dø, og hans legeme knuses. Men han skulle oppstå fra graven,
og duften av hans liv ville fylle jorden. «Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en
offergave, et velluktende offer for Gud.”
Jesus sa videre: «Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt,
skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» Fremtiden lå åpen for Jesu blikk, og
han talte med overbevisning om sitt evangelium. Det skulle forkynnes overalt i verden. Så
langt evangeliet nådde, ville Marias gave spre sin duft, og mennesker ville bli velsignet
gjennom hennes spontane handling. Riker ville oppstå og gå til grunne, og herskeres og
erobreres navn ville bli glemt. Men det denne kvinnen gjorde, ville bli udødeliggjort i
bibelhistorien. Så lenge tiden varer, vil den knuste alabastkrukken fortelle om Guds
overstrømmende kjærlighet til en fallen slekt.
Marias handling stod i skarp kontrast til det som Judas var i ferd med å gjøre. Jesus
kunne ha gitt ham en alvorlig lærepenge som ville sådd kritikkens frø og spredt onde tanker
i disiplenes sinn. Det ville vært rettferdig om anklageren selv ble anklaget. Han som leser
hvert eneste menneskes motiver og forstår enhver handling, kunne ha åpenbart de mørke
kapitler i Judas’ liv for alle som var til stede ved gjestebudet. Hulheten i forræderens
påskudd, som han hadde brukt som utgangspunkt for det han sa, kunne blitt avslørt. I stedet
for å ha omsorg for de fattige, tok han fra dem de pengene som var bestemt til hjelp for dem.
Hans undertrykkelse av enker, foreldreløse og trengende kunne ha utløst sterk motvilje mot
ham. Men hvis Jesus hadde avslørt Judas, ville det ha blitt angitt som årsak til hans
forræderi. Selv om Judas ble beskyldt for å være tyv, ville han ha vunnet sympati endog
385