Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
derfor ikke tomhendt. Det var skikk og bruk å ha med gaver som tegn på hyllest til fyrster
eller andre rangspersoner. De rikeste gaver som kunne skaffes i landet, ble derfor båret frem
som et offer til ham som skulle være en velsignelse for alle jordens slekter.
De var nødt til å reise om natten så de hele tiden kunne se stjernen. Underveis samtalte de
om overleverte utsagn og forutsigelser om ham de søkte etter. Hver gang de stanset for å
hvile, studerte de profetiene, og de fikk en stadig sterkere overbevisning om at de var under
guddommelig ledelse. Samtidig som de hadde stjernen foran seg som et ytre tegn, hadde de i
sitt indre Den Hellige Ånds vitnesbyrd som gjorde inntrykk på deres sinn og inspirerte dem
med håp. Selv om reisen var lang, var den fylt av glede.
Endelig har de nådd frem til Israels land. Nå er de på vei ned Oljeberget med Jerusalem
like foran seg. Stjernen som har ledet dem på hele den besværlige reisen, stanser over
templet. Men litt etter litt blir den borte for deres blikk. Ivrig skynder de seg videre i
tillitsfull forventning om at Messias’ fødsel vil være den gledelige begivenheten alle snakker
om. Men deres forespørsler er forgjeves. Når de kommer inn i den hellige byen, drar de
direkte til templet. Til sin forbauselse finner de ingen som synes å vite noe om kongen som
nylig er født. Det fremkaller ingen glede, snarere overraskelse og frykt som endog er blandet
med forakt.
Oppstyr i Jerusalem
Prestene holder på med oppramsingen av sine overleveringer. De lovpriser sin religion og
sin egen fromhet, mens de fordømmer grekerne og romerne som hedninger og
syndere fremfor alle andre. Vismennene er ikke avgudsdyrkere, og i Guds øyne står de langt
over disse som gir seg ut for å tilbe ham. Likevel betrakter jødene dem som hedninger. Selv
hos dem som er satt til å forvalte Den hellige skrift, finner deres ivrige spørsmål ingen
forståelse og gjenklang.
Snart ble det kunngjort i Jerusalem at vismennene var kommet. Blant innbyggerne skapte
deres merkelige ærend et røre som trengte gjennom til slottet hvor Herodes var. Den listige
edomitten ble urolig ved antydningen om en mulig rival. Utallige drap hadde besudlet hans
vei til tronen. Fordi han var av utenlandsk herkomst, var han hatet av det folket han hersket
over. Hans eneste sikkerhet var Romerrikets støtte. Men denne nye fyrsten hadde høyere
krav. Han var født til kongedømmet.
Herodes mistenkte prestene for sammensvergelse med de fremmede for å lage opprør og
fjerne ham fra tronen. Men han skjulte sin mistro og bestemte seg for å forpurre deres planer
ved å opptre med overlegen sluhet. Derfor kalte han sammen øversteprestene og de
skriftlærde og spurte dem ut om hva de hellige bøkene deres sa om stedet hvor Messias
skulle fødes.
31