Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Jesus er mild og overbærende mot dem. Han kritiserer dem ikke for deres egenkjærlighet
ved å søke fortrinn fremfor de andre. Han leser deres tanker og kjenner deres dype
hengivenhet for ham. Det er ikke bare en menneskelig hengivenhet. Selv om den er smittet
av jordiskhet fordi den flyter gjennom menneskelige kanaler, strømmer den ut fra hans egen
kjærlighets frelsende kilde. Han vil ikke irettesette, men forklare og rense. Han sier til dem:
«Kan dere drikke det beger jeg drikker, eller bli døpt med den dåp jeg døpes med?» De
husker hans hemmelighetsfulle ord om prøvelse og lidelse. Likevel svarer de tillitsfullt:
«Det kan vi.» De ville regne det som den største ære å kunne vise sin troskap ved å ta del i
alt det som skulle hende med deres Herre.
Jesus sier til dem: «Det beger jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåp jeg døpes med,
skal også dere bli døpt med.» Foran seg hadde han et kors i stedet for en trone, og to
forbrytere som han ble sidestilt med. Jakob og Johannes skulle få del med Mesteren i hans
lidelser. Den ene ble den første i disippelflokken som led martyrdøden. Den andre skulle
lengst av alle holde ut slit, skam og forfølgelse.
Så fortsetter han: «Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke
min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.» I Guds rike blir ikke
posisjoner oppnådd ved favorisering. Det er ikke noe man gjør seg fortjent til. Det skjer
heller ikke vilkårlig, men er resultatet av en karakter. Kronen og tronen er tegn på en tilstand
som er oppnådd, tegn på overvinnelse av selvet gjennom vår Herre Jesus Kristus.
Virkelige verdier
Lenge etterpå, da Johannes var blitt ført inn i samfunnet med Kristus ved å ha del med
ham i hans lidelser, lot Herren ham få vite betingelsen for å være nær ham i hans rike: «Den
som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og
satt meg med min Far på hans trone.» «Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min
Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham ... og
også mitt eget nye navn.» Apostelen Paulus skrev: «Jeg skal nå ofres, tiden er inne da jeg
skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger
rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på
den store dagen.”
Den som står Kristus nærmest, vil være den som på jorden har fått rikest del i hans
selvoppofrende kjærlighet. Det er en kjærlighet som ikke «skryter» og ikke er «hovmodig»,
som ikke søker «sitt eget», ikke blir «oppbrakt» og ikke gjemmer på «det onde».2 En slik
kjærlighet vil drive oss slik som den drev Kristus, til å gi alt, til å leve, virke og ofre oss for
menneskenes frelse.
Paulus viste denne holdning i sitt liv. Han sa: «For meg er livet Kristus.» Hans liv
åpenbarte Kristus for menneskene. Og døden er «en vinning», - en vinning for Kristus.
375