Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Kapittel 6 - Stjernen viser vei Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» Vismennene fra Østen var filosofer. De hørte til en stor og innflytelsesrik gruppe menn av edel byrd som satt inne med en stor del av sitt lands rikdom og kunnskap. Blant dem var det mange som benyttet seg av folks godtroenhet. Andre var rettskafne mennesker som hadde gransket forsynets fingerpek i naturen, og som var høyaktet for sin redelighet og visdom. Det var disse karakteregenskapene som preget vismennene som kom til Jesus. Lyset fra Gud skinner alltid midt i hedenskapets mørke. Da disse stjernetyderne studerte himmelhvelvingen, og prøvde å fatte det mysterium som lå skjult i stjernenes lysende baner, så de også Skaperens herlighet. I sin søking etter klarere kunnskap begynte de å granske de hebraiske skrifter. I deres eget land fantes det profetiske skrifter som forutsa at en guddommelig lærer skulle komme. Bileam hørte til spåmennene, selv om han en gang hadde vært en Guds profet. Ved Den Hellige Ånd hadde han forutsagt fremgang og lykke for Israel, og at Messias skulle komme. Ved overlevering var hans profetier blitt nedarvet fra slekt til slekt. Men i Det gamle testamente var Kristi komme tydeligere åpenbart. Til sin glede fant vismennene at hans komme var nær, og at hele verden skulle bli fylt med kunnskap om Herrens herlighet. «Vi så hans stjerne» Vismennene hadde sett et uforklarlig lys på himmelen den natten da Guds herlighet lyste over høydedragene ved Betlehem. Da lyset svant, kom en strålende stjerne til syne, og den ble værende på himmelhvelvingen. Det var ikke en fiksstjerne og heller ikke en planet. Fenomenet vakte den største interesse. Denne stjernen var en skare lysende engler i det fjerne, men det hadde vismennene ingen anelse om. Likevel hadde de et sterkt inntrykk av at stjernen var av spesiell betydning for dem. De rådførte seg med prester og filosofer, og de gransket de gamle skriftrullene. I Bileams profeti var det uttalt: «En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel.” Kunne denne merkelige stjernen være sendt som budbærer om ham som var lovt? Vismennene hadde med glede tatt imot sannhetens lys fra himmelen, og nå strålte det for dem med enda sterkere glans. Gjennom drømmer ble de bedt om å dra av sted og søke etter den nyfødte fyrsten. Likesom Abraham i tro fulgte Guds kall «uten å vite hvor han kom hen»,2 og likesom Israel fulgte skystøtten til det landet de hadde fått løfte om, drog disse hedningene ut for å finne Messias som var lovt. Landene i øst var rike på kostbare ting, og vismennene drog 30
Kristi Lidenskap derfor ikke tomhendt. Det var skikk og bruk å ha med gaver som tegn på hyllest til fyrster eller andre rangspersoner. De rikeste gaver som kunne skaffes i landet, ble derfor båret frem som et offer til ham som skulle være en velsignelse for alle jordens slekter. De var nødt til å reise om natten så de hele tiden kunne se stjernen. Underveis samtalte de om overleverte utsagn og forutsigelser om ham de søkte etter. Hver gang de stanset for å hvile, studerte de profetiene, og de fikk en stadig sterkere overbevisning om at de var under guddommelig ledelse. Samtidig som de hadde stjernen foran seg som et ytre tegn, hadde de i sitt indre Den Hellige Ånds vitnesbyrd som gjorde inntrykk på deres sinn og inspirerte dem med håp. Selv om reisen var lang, var den fylt av glede. Endelig har de nådd frem til Israels land. Nå er de på vei ned Oljeberget med Jerusalem like foran seg. Stjernen som har ledet dem på hele den besværlige reisen, stanser over templet. Men litt etter litt blir den borte for deres blikk. Ivrig skynder de seg videre i tillitsfull forventning om at Messias’ fødsel vil være den gledelige begivenheten alle snakker om. Men deres forespørsler er forgjeves. Når de kommer inn i den hellige byen, drar de direkte til templet. Til sin forbauselse finner de ingen som synes å vite noe om kongen som nylig er født. Det fremkaller ingen glede, snarere overraskelse og frykt som endog er blandet med forakt. Oppstyr i Jerusalem Prestene holder på med oppramsingen av sine overleveringer. De lovpriser sin religion og sin egen fromhet, mens de fordømmer grekerne og romerne som hedninger og syndere fremfor alle andre. Vismennene er ikke avgudsdyrkere, og i Guds øyne står de langt over disse som gir seg ut for å tilbe ham. Likevel betrakter jødene dem som hedninger. Selv hos dem som er satt til å forvalte Den hellige skrift, finner deres ivrige spørsmål ingen forståelse og gjenklang. Snart ble det kunngjort i Jerusalem at vismennene var kommet. Blant innbyggerne skapte deres merkelige ærend et røre som trengte gjennom til slottet hvor Herodes var. Den listige edomitten ble urolig ved antydningen om en mulig rival. Utallige drap hadde besudlet hans vei til tronen. Fordi han var av utenlandsk herkomst, var han hatet av det folket han hersket over. Hans eneste sikkerhet var Romerrikets støtte. Men denne nye fyrsten hadde høyere krav. Han var født til kongedømmet. Herodes mistenkte prestene for sammensvergelse med de fremmede for å lage opprør og fjerne ham fra tronen. Men han skjulte sin mistro og bestemte seg for å forpurre deres planer ved å opptre med overlegen sluhet. Derfor kalte han sammen øversteprestene og de skriftlærde og spurte dem ut om hva de hellige bøkene deres sa om stedet hvor Messias skulle fødes. 31
- Page 2 and 3: New Covenant Publications Internati
- Page 4 and 5: … Hadde Jesus stått som et mekti
- Page 6 and 7: New Covenant Publications Internati
- Page 8 and 9: Forord New Covenant Publications In
- Page 10 and 11: Kristi Lidenskap 2
- Page 12 and 13: Kristi Lidenskap Kapittel 29 - Sabb
- Page 14 and 15: Kristi Lidenskap 6
- Page 16 and 17: Kristi Lidenskap Tåken som stiger
- Page 18 and 19: Kristi Lidenskap Slik skulle Kristu
- Page 20 and 21: Kristi Lidenskap Frelsesverket vil
- Page 22 and 23: Kristi Lidenskap folket deres skull
- Page 24 and 25: Kristi Lidenskap Kapittel 3 - I tid
- Page 26 and 27: Kristi Lidenskap herredømme over e
- Page 28 and 29: Kristi Lidenskap 20
- Page 30 and 31: Kristi Lidenskap gammel tid ble kal
- Page 32 and 33: Kristi Lidenskap ser inn i ansiktet
- Page 34 and 35: Kristi Lidenskap ble innført, valg
- Page 36 and 37: Kristi Lidenskap trygler om hjelp,
- Page 40 and 41: Kristi Lidenskap Dette spørsmålet
- Page 42 and 43: Kristi Lidenskap eiendeler, våre b
- Page 44 and 45: Kristi Lidenskap Kapittel 7 - Ungdo
- Page 46 and 47: Kristi Lidenskap naturen, vil vi el
- Page 48 and 49: Kristi Lidenskap kan hjelpe oss. Ha
- Page 50 and 51: Kristi Lidenskap Kapittel 8 - Minne
- Page 52 and 53: Kristi Lidenskap opphøyet når Mes
- Page 54 and 55: Kristi Lidenskap Et lys i hjemmet J
- Page 56 and 57: Kristi Lidenskap Kapittel 9 - En ko
- Page 58 and 59: Kristi Lidenskap Jesu brødre synte
- Page 60 and 61: Kristi Lidenskap gikk ut i naturen.
- Page 62 and 63: Kristi Lidenskap Kapittel 10 - Røs
- Page 64 and 65: Kristi Lidenskap blir tilgitt, for
- Page 66 and 67: Kristi Lidenskap ikke oppholde seg
- Page 68 and 69: Kristi Lidenskap ble døpt. Folk fr
- Page 70 and 71: Kristi Lidenskap Gud, ble de utrydd
- Page 72 and 73: Kristi Lidenskap ned i Jordan og be
- Page 74 and 75: Kristi Lidenskap hjelp til å stå
- Page 76 and 77: Kristi Lidenskap godt til den posis
- Page 78 and 79: Kristi Lidenskap En skikkelse som s
- Page 80 and 81: Kristi Lidenskap hjemsøkt av fatti
- Page 82 and 83: Kristi Lidenskap og den som «vandr
- Page 84 and 85: Kristi Lidenskap Jesus sa til Satan
- Page 86 and 87: Kristi Lidenskap sitt forsett. Sata
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Kapittel 6 - Stjernen viser vei<br />
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn<br />
fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne<br />
da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» Vismennene fra Østen var<br />
filosofer. De hørte til en stor og innflytelsesrik gruppe menn av edel byrd som satt inne med<br />
en stor del av sitt lands rikdom og kunnskap. Blant dem var det mange som benyttet seg av<br />
folks godtroenhet. Andre var rettskafne mennesker som hadde gransket forsynets fingerpek i<br />
naturen, og som var høyaktet for sin redelighet og visdom. Det var disse<br />
karakteregenskapene som preget vismennene som kom til Jesus.<br />
Lyset fra Gud skinner alltid midt i hedenskapets mørke. Da disse stjernetyderne studerte<br />
himmelhvelvingen, og prøvde å fatte det mysterium som lå skjult i stjernenes lysende baner,<br />
så de også Skaperens herlighet. I sin søking etter klarere kunnskap begynte de å granske de<br />
hebraiske skrifter. I deres eget land fantes det profetiske skrifter som forutsa at en<br />
guddommelig lærer skulle komme.<br />
Bileam hørte til spåmennene, selv om han en gang hadde vært en Guds profet. Ved Den<br />
Hellige Ånd hadde han forutsagt fremgang og lykke for Israel, og at Messias skulle komme.<br />
Ved overlevering var hans profetier blitt nedarvet fra slekt til slekt. Men i Det gamle<br />
testamente var <strong>Kristi</strong> komme tydeligere åpenbart. Til sin glede fant vismennene at hans<br />
komme var nær, og at hele verden skulle bli fylt med kunnskap om Herrens herlighet.<br />
«Vi så hans stjerne»<br />
Vismennene hadde sett et uforklarlig lys på himmelen den natten da Guds herlighet lyste<br />
over høydedragene ved Betlehem. Da lyset svant, kom en strålende stjerne til syne, og den<br />
ble værende på himmelhvelvingen. Det var ikke en fiksstjerne og heller ikke en planet.<br />
Fenomenet vakte den største interesse. Denne stjernen var en skare lysende engler i det<br />
fjerne, men det hadde vismennene ingen anelse om. Likevel hadde de et sterkt inntrykk av at<br />
stjernen var av spesiell betydning for dem. De rådførte seg med prester og filosofer, og de<br />
gransket de gamle skriftrullene.<br />
I Bileams profeti var det uttalt: «En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg<br />
fra Israel.” Kunne denne merkelige stjernen være sendt som budbærer om ham som var<br />
lovt? Vismennene hadde med glede tatt imot sannhetens lys fra himmelen, og nå strålte det<br />
for dem med enda sterkere glans. Gjennom drømmer ble de bedt om å dra av sted og søke<br />
etter den nyfødte fyrsten.<br />
Likesom Abraham i tro fulgte Guds kall «uten å vite hvor han kom hen»,2 og likesom<br />
Israel fulgte skystøtten til det landet de hadde fått løfte om, drog disse hedningene ut for å<br />
finne Messias som var lovt. Landene i øst var rike på kostbare ting, og vismennene drog<br />
30