Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
og spurte om ting som forundret dem. Det mirakel som nettopp var utført, vitnet om at han
ikke var noen annen enn Guds Sønn. Det gamle testamentes utsagn om Kristus gikk
plutselig opp for dem i sin sanne betydning. Forvirret og engstelige spurte rådsherrene:
«Hva skal vi gjøre?» Rådet var delt. Under Den Hellige Ånds påvirkning kunne prestene og
rådsherrene ikke fri seg fra den tanken at de kjempet mot Gud.
Kaifas avgjør saken
Mens forvirringen i Rådet var som verst, reiste øverstepresten Kaifas seg. Han var en
stolt og grusom mann, hovmodig og intolerant. Han hadde familieforbindelse med
saddukeere som var stolte, uforskammede, hensynsløse og fulle av ærgjerrighet og
grusomhet som de prøvde å skjule under en kappe av falsk rettferdighet. Kaifas hadde
studert profetiene, og selv om han ikke kjente deres virkelige betydning, talte han med stor
autoritet og sikkerhet: «Dere skjønner ingen ting. Dere tenker ikke på at det er bedre for
dere at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne.» Han fremholdt sterkt at
selv om Jesus skulle være uskyldig, måtte han ryddes av veien. Han var brysom, trakk folket
til seg og svekket rådsherrenes autoritet. Han var bare en enkelt person. Det var bedre at han
døde enn at rådsherrenes myndighet skulle bli redusert. Hvis folket derimot skulle miste
tilliten til sine ledere, ville det være forbi med deres makt og myndighet.
Kaifas fremholdt meget sterkt at etter dette miraklet ville Jesu etterfølgere sannsynligvis
gjøre opprør. Så vil romerne komme, sa han. De vil stenge templet, avskaffe våre lover og
tilintetgjøre oss som nasjon. Hva er denne galileerens liv verd mot nasjonens eksistens?
Hvis han står i veien for det som er det beste for Israel, gjør vi da ikke Gud en tjeneste ved å
rydde ham av veien? Det er bedre at ett menneske dør enn at hele nasjonen går til grunne.
Når Kaifas erklærte at en mann skulle dø for folket, tydet det på at han hadde et visst
kjennskap til profetiene, selv om det var temmelig begrenset. I sin omtale av denne
begivenheten trekker Johannes frem det som profetien sier, og påviser dens omfattende og
dype betydning. Han skriver: «Han skulle ikke bare dø for folket; han skulle også samle til
ett de Guds barn som er spredt omkring.» I all sin blindhet erkjente likevel den hovmodige
Kaifas Jesu misjon!
I Kaifas’ munn ble denne mest dyrebare sannhet gjort om til en løgn. Den
fremgangsmåten han forfektet, var basert på et prinsipp som var lånt fra hedenskapet. Blant
hedningene hadde den dunkle overbevisningen om at en måtte dø for menneskeslekten, ført
til menneskeofringer. Kaifas foreslo derfor at Jesus skulle ofres for å frelse folket, ikke fra
overtredelse, men i deres overtredelse, slik at de kunne fortsette i synd. Ved å resonnere slik
mente han å kunne møte motstanden fra dem som kanskje ville våge å si at det enda ikke var
funnet noe hos Jesus som fortjente døden.
Rådet har talt: Jesus må dø!
371