Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
pant på at alle rettferdige skulle oppstå, og en forsikring om at det ville skje ved Kristi
makt.
Marta svarte: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.» Jesus prøver
fremdeles å lede hennes tro i den riktige retning, og sier: «Jeg er oppstandelsen og livet.» I
Kristus er selve kilden til liv. Han har ikke lånt det, ikke fått det. «Den som har Sønnen, eier
livet.” Kristi guddom er den troendes sikkerhet for selv å oppnå evig liv. Jesus sa: «Den
som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri
i evighet dø. Tror du dette?»
Kristus ser her frem til sitt annet komme. Da skal de rettferdige døde stå opp
uforgjengelige, og de rettferdige som lever, skal bli forvandlet og tatt til himmelen uten å se
døden. Det mirakel Kristus var i ferd med å utføre ved å reise Lasarus opp fra de døde, ville
være et symbol på de rettferdige dødes oppstandelse. Ved sitt ord og sine gjerninger
erklærte han at han selv var oppstandelsens herre. Han som selv snart skulle dø på korset,
stod der som gravens seierherre med dødens nøkler og hevdet sin rett og makt til å gi evig
liv.
Da Jesus spurte: «Tror du dette?» svarte Marta: «Ja, Herre, jeg tror at du er Messias,
Guds Sønn, han som skal komme til verden.» Hun fattet ikke hele betydningen av Jesu ord.
Men hun bekjente sin tro på hans guddom og sin tillit til at han var i stand til å utføre hva
han enn måtte ønske å gjøre.
Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til
henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Hun sa det så stille som mulig, for prestene og
rådsherrene var parat til å gripe Jesus så snart en anledning bød seg. Ropene fra sørgekonene
gjorde at hennes ord ikke ble hørt.
Ved Lasarus’ grav
Da Maria fikk meldingen, reiste hun seg øyeblikkelig, og med et spent uttrykk i ansiket
forlot hun rommet. De andre regnet med at hun var gått til graven for å gråte der. Derfor
fulgte de etter henne. Da hun kom til det stedet der Jesus ventet, knelte hun foran ham og sa
med skjelvende stemme: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.» Klageropene
fra dem som sørget, føltes smertelig for henne, for hun lengtet etter å veksle noen ord med
Jesus alene. Men hun kjente til den misunnelse og bitterhet noen av dem som var der, følte
overfor ham. Derfor avholdt hun seg fra å gi uttrykk for sin sorg.
Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet.
Han leste tankene hos alle som var til stede, og visste at det som så ut til å være et uttrykk
for sorg, hos mange av dem bare var hykleri. Han så at noen som lot som om de sørget, om
kort tid ville legge planer for å drepe ikke bare ham som gjorde de store miraklene, men
365