Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
ferd med å bli knust når han tenkte på hvor forherdet de var. I sin miskunn ville han gi dem
enda et vitnesbyrd om at han var gjenoppretteren, den eneste som kunne bringe liv og
udødelighet frem i lyset. Dette skulle være et bevis som prestene ikke kunne mistolke.
Derfor drøyde han med å dra til Betania. Da han reiste Lasarus opp fra de døde, utførte han
det største av alle sine mirakler. Dette var Guds segl på hans gjerning og hans krav på
guddommelighet.
På veien til Betania hjalp Jesus de syke og trengende slik som han pleide. Da han nådde
frem til byen, sendte han bud til de to søstrene med beskjed om at han var kommet. Han
gikk ikke straks inn i huset, men ventet på et stille sted ved veikanten. Alt det ytre oppstuss
som jødene satte i verk når venner eller slektninger døde, var ikke etter Jesu ønske. Han
hørte jammeren fra betalte sørgekoner, og han ønsket ikke å møte søstrene midt i denne
forvirringen. Blant de sørgende var det også noen slektninger. En del av dem hadde
ansvarsfulle posisjoner i Jerusalem. Noen av dem var blant Jesu bitreste fiender, og han
visste om deres hensikter. Derfor gav han seg ikke straks til kjenne.
Meldingen ble gitt til Marta på en så diskret måte at ingen andre i rommet hørte det.
Maria var så fordypet i sin sorg at hun ikke hørte det som ble sagt. Marta reiste seg
straks. og gikk ut for å møte Herren. Maria tenkte at hun var gått ut til det stedet hvor
Lasarus var gravlagt. Derfor ble hun sittende stille med sin sorg uten noen høylytt klage.
«Jeg er oppstandelsen og livet»
Opprørt av motstridende følelser skyndte Marta seg av sted for å møte Jesus. I det
uttrykksfulle ansiktet hans kunne hun lese den samme ømhet og kjærlighet som alltid hadde
vært der. Hennes tillit til ham var usvekket. Men hun tenkte på sin bror som også Jesus
hadde kjær. Hun var overveldet av sorg fordi Jesus ikke var kommet før. Likevel håpet hun
at han endog nå ville gjøre noe for å trøste dem. Derfor sa hun: «Herre, hadde du vært her,
var min bror ikke død.» Midt i all støyen fra sørgekonene hadde søstrene gang på gang
gjentatt disse ordene.
Med menneskelig og guddommelig medynk så Jesus inn i hennes sorgfulle og
forgremmede ansikt. Marta hadde ikke lyst til å fortelle om det som var skjedd. Alt kom til
uttrykk i disse gripende ord: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.» Men da hun
så inn i det medfølende ansiktet hans, føyde hun til: «Men også nå vet jeg at alt det du ber
Gud om, vil han gi deg.»
Jesus oppmuntret hennes tro ved å si: «Din bror skal stå opp.» Dette svaret var ikke ment
å gi håp om en øyeblikkelig forandring. Han fikk Marta til å tenke lenger enn til at hennes
bror skulle få tilbake livet her i tiden, og rettet hennes oppmerksomhet frem mot de
rettferdiges oppstandelse. Dette gjorde han for at hun i Lasarus’ oppstandelse skulle få et
364