Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
kjærlighet til synderen sterkere enn døden. Når han har påtatt seg å frelse oss, vil han ikke
spare noe, hvor dyrebart det enn er, som er nødvendig for å fullføre det han har satt i verk.
Ingen sannhet blir holdt tilbake når den er av betydning for vår frelse, ikke noe nådens
under blir forsømt, og ikke noe guddommelig middel blir ubenyttet. Gunst føyes til gunst,
gave til gave. Hele himmelens skattkammer er åpent for dem Gud søker å frelse. Etter å ha
samlet universets rikdommer og lukket opp for Allmaktens hjelpekilder, legger han alt i
Kristi hender og sier: Alt dette er til menneskene. Bruk disse gavene til å overbevise dem
om at det ikke finnes noen kjærlighet som er større enn min, hverken på jorden eller i
himmelen. De vil finne sin største lykke i å elske meg.
Ved Golgatas kors stod kjærlighet og egenkjærlighet ansikt til ansikt. Her åpenbarte de
seg helt og fullt. Kristus hadde levd bare for å trøste og velsigne. Ved å ta ham av dage viste
Satan hvor ondskapsfull han var i sitt hat mot Gud. Han gjorde det klart at den virkelige
hensikt med sitt opprør var å styrte Gud fra tronen og tilintetgjøre ham som åpenbarte Guds
kjærlighet. Gjennom Kristi liv og død kommer også menneskenes tanker til syne. Fra
krybben til korset var Jesu livet kall til selvfornektelse og til fellesskap i lidelse. Det avslørte
menneskenes hensikter. Jesus kom med himmelens sannhet, og alle som lyttet til Den
Hellige Ånds stemme, kjente seg tiltrukket av ham. De som dyrket sitt eget jeg, hørte til
Satans rike. I den måten menneskene forholdt seg til Kristus på, ville alle vise på hvilken
side de stod. Slik avsier hver enkelt dommen over seg selv.
Når den endelige dommen finner sted, vil hvert eneste fortapt menneske forstå hvordan
de har forkastet sannheten. Korset vil bli fremstilt, og enhver som er blitt forblindet på
grunn av overtredelse, vil se det i dets virkelige sammenheng. Overfor synet av Golgata med
dets ufattelige offer vil syndere stå fordømt. Hver løgnaktig unnskyldning vil bli feid vekk.
Menneskelig frafall vil vise seg i all sin gru. Alle vil innse hva de har valgt. Hvert spørsmål
om sannhet og villfarelse i den langvarige strid vil da være klarlagt. I universets
bedømmelse vil Gud stå frikjent for skyld i det ondes eksistens. Det vil være godtgjort at de
guddommelige påbud ikke er en medvirkende årsak til synd. Det var ingen feil ved Guds
herredømme, ingen grunn til misnøye. Når alles tanker en gang skal åpenbares, vil både de
trofaste og de som gjorde opprør, samstemmig kunngjøre: «Rettferdige og sanne er dine
veier, du folkenes konge. Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? ... Dine
rettferdige dommer er blitt åpenbare.» Luk 2,21-38
29