Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
skal ikke tas fra henne.» I sitt sinn gjemte Maria disse dyrebare ordene. De betydde mer for
henne enn de kosteligste juveler.
Det ene nødvendige som Marta behøvde, var et mildt, gudhengitt sinn og en dypere
lengsel etter kunnskap om det fremtidige, udødelige liv, og det som er nødvendig for åndelig
vekst. Hun trengte å være mindre opptatt av de ting som forgår, og mer av det som skal vare
evig. Jesus ville lære sine etterfølgere å gripe enhver anledning til å oppnå den kunnskap
som ville gjøre dem vise til frelse: Kristi sak trenger samvittighetsfulle, energiske arbeidere.
Det er et stort virkefelt for slike som Marta med deres iver for aktivt misjonsarbeid. Men
sammen med Maria bør de først finne sin plass ved Jesu føtter. Flid, punktlighet og energi
må bli helliget ved Kristi nåde. Da vil livet bli en uovervinnelig kraft til det gode.
Lasarus blir syk, og dør
Det fredfulle hjemmet der Jesus hadde funnet hvile, ble rammet av sorg. Lasarus ble
plutselig syk, og søstrene hans sendte bud til Jesus og meldte: «Herre, han du er så glad i, er
syk.» De så hvor syk broren var, men de visste at Jesus hadde vist at han var i stand til å
helbrede alle slags sykdommer. De trodde at han helt sikkert ville ha medfølelse med dem i
deres nød. Derfor kom de ikke med noen inntrengende bønn om at han øyeblikkelig måtte
komme. De sendte bare denne tillitsfulle melding: «Han som du er så glad i, er syk.» De
trodde at han ville reagere med det samme og komme til dem så snart han kunne nå frem til
Betania.
Med engstelse ventet de på å høre fra Jesus. Så lenge det enda fantes livsgnist hos deres
bror, bad de og ventet på at Jesus skulle komme. Budbæreren kom tilbake uten ham, men
han hadde en beskjed med til dem: «Denne sykdommen betyr ikke døden.» De klynget seg
til håpet om at Lasarus ville leve. ømt og kjærlig prøvde de å gi håp og oppmuntring til ham
som led og var nesten livløs. Da Lasarus døde, ble de bittert skuffet. Likevel fikk de erfare
at Kristi nåde holdt dem oppe. Dette holdt dem fra å gi uttrykk for noen bebreidelse overfor
ham.
Da Jesus fikk melding om dette, syntes disiplene at han reagerte på en kjølig måte. Han
viste ikke en slik sorg som de hadde ventet av ham. Han så på dem og sa: «Denne
sykdommen betyr ikke døden. Den er til Guds ære; den skal vise Guds Sønns herlighet.»
Enda i to dager ble han der på stedet. Disiplene skjønte ikke dette. De tenkte på den trøst
han kunne ha gitt den hardt prøvede familien. De var klar over hvor mye denne familien i
Betania betydde for Jesus, og det overrasket dem at han ikke reagerte på det sørgelige
budskapet: «Han som du er så glad i, er syk.»
I de to dagene som gikk, så det ut som om Jesus ikke tenkte mer på meldingen han hadde
fått, for han snakket ikke om Lasarus. Disiplene tenkte på døperen Johannes, Jesu forløper.
De hadde undret seg over at Jesus, som hadde makt til å utføre store mirakler, hadde tillatt at
361