Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 57 - Det viktigste
Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode
mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?» Den unge mannen som stilte dette
spørsmålet, var rådsherre. Han hadde mye av eiendom og gods og hadde en betrodd stilling.
Han la merke til den kjærlighet Jesus la for dagen overfor de barna som ble brakt til ham, og
han så den ømhet han viste da han tok imot dem og holdt dem i armene sine. I hans hjerte
ble det tent en kjærlighet til Kristus, og han lengtet etter å bli hans disippel. Han var så dypt
grepet at da Jesus drog videre, løp han etter ham. Han falt på kne foran ham, og i
oppriktighet og alvor stilte han det spørsmålet som var så betydningsfullt, ikke bare for ham
selv, men for hvert eneste menneske: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige
liv?»
«Hvorfor kaller du meg god?» spurte Jesus. «Bare en er god - det er Gud.» Jesus ville
gjerne prøve rådsherrens oppriktighet og få ham til å si på hvilken måte han betraktet ham
som god. Var han klar over at den han snakket til, var Guds Sønn? Hva mente han
egentlig? Denne rådsherren hadde høye tanker om sin egen rettferdighet. I virkeligheten
trodde han ikke at han manglet noe i det hele tatt. Likevel var han ikke helt tilfreds. Han
kjente trang til noe han ikke hadde. Kunne ikke Jesus velsigne ham slik som han velsignet
de små barna, og tilfredsstille hans dypeste trang?
Som svar på rådsherrens spørsmål sa Jesus at lydighet mot Guds bud var nødvendig hvis
han ville oppnå evig liv. Og han siterte flere av budene som taler om menneskets plikter
overfor sine medmennesker. «Alt dette har jeg holdt,» svarte den unge mannen. «Hva står så
igjen?» Jesus så den unge mannen inn i ansiktet som om han leste hans liv og gransket hans
sinn. Han fikk ham kjær, og han kjente en inderlig trang til å kunne gi ham den fred, nåde og
glede som ville forandre hans natur. Derfor sa han: «Det er en ting som mangler deg: Selg
alt det du eier, og del pengene ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og
følg meg!»
Jesus kjente seg tiltrukket av denne unge mannen. Han visste at han var oppriktig når han
sa: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Jesus lengtet etter å få ham til å innse
nødvendigheten av full overgivelse til Gud og til å vise kristelig godhet. Han lengtet etter at
den unge mannen skulle få et ydmykt og angerfullt hjerte som elsket Gud over alt, og som
skjulte sine mangler i Kristi fullkommenhet.
I denne rådsherren så Jesus nettopp den medarbeider han hadde bruk for, hvis den unge
mannen ville samarbeide med ham om å frelse mennesker. Hvis han ville la seg lede av
Kristus, ville han bli en kraft til det gode. Rådsherren kunne representere Kristus på en
spesiell måte, for han hadde kvalifikasjoner som ville satt ham i stand til å gjøre mye godt
356