Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Kapittel 56 - Jesus og barna Jesus var alltid barnas venn. Han gledet seg over deres tillitsfulle hengivenhet og deres åpne, naturlige kjærlighet. Deres takknemlige lovprisning lød som musikk i ørene hans. Den virket oppkvikkende på sinnet hans når han var tynget av kontakten med listige og hyklerske personer. Jesu milde ansikt og hans vennlige måte å være på vant barnas hengivenhet og tillit hvor han kom. Det var en skikk blant jødene å bringe barna til en eller annen rabbi så han kunne legge hendene på dem og velsigne dem. Men Jesu disipler mente at hans gjerning var for viktig til å bli avbrutt på denne måten. Da mødrene kom til Jesus med sine små, så disiplene på dem med uvilje. De mente at disse barna var for små til å ha gagn av å komme til Jesus, og tenkte at han ikke brydde seg om at de kom. Men det var disiplenes holdning han var misfornøyd med. Jesus forstod den byrde og omsorg mødrene følte for barna som de prøvde å oppdra i samsvar med Guds ord. Han hadde hørt deres bønner, og han hadde selv dratt dem til seg. Han velsignet barna En mor tok barnet med seg og gikk for å finne Jesus. Underveis fortalte hun en nabokone hvor hun skulle hen. Nabokonen ønsket at Jesus også skulle velsigne hennes barn. Slik var det flere mødre som sammen kom til ham med sine små. Noen av barna var kommet over spedbarnsalderen og var blitt store barn og unge. Da mødrene fortalte hva de ønsket, lyttet Jesus vennlig til deres fryktsomme, gråtkvalte bønn. Men han ventet for å se hvordan disiplene ville ta imot dem. Da han så at de ville sende mødrene bort fordi de mente at de dermed gjorde ham en tjeneste, viste han dem at de tok feil, og sa: «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.» Han tok barna i armene sine, la hendene på dem og gav dem den velsignelse som de var kommet for å få. Mødrene ble trøstet. De drog hjem igjen styrket og velsignet ved det Jesus sa. De fikk nytt mot til å bære sine byrder og til å arbeide med håp for sine barn. Dagens mødre bør ta imot hans ord med den samme tro. Kristus er like virkelig en personlig frelser i dag som da han levde som et menneske blant mennesker. Han er like sikkert mødrenes hjelper i dag som da han tok de små i sine armer i Judea. De barn som står oss så nært, er i like høy grad kjøpt med hans blod som barna var på den tiden. Jesus kjenner til byrden som enhver mor bærer. Han som selv hadde en mor som kjempet med fattigdom og savn, føler med hver eneste mor i hennes strev. Han som reiste langt for å kunne lindre angsten hos en kanaaneisk kvinne, vil gjøre det samme for mødrene i dag. Han som gav enken fra Nain hennes eneste sønn tilbake, og som i sin dødskval på korset husket på sin egen mor, blir også i dag rørt av en mors sorg. I hver smerte og nød vil han gi trøst og hjelp. 352
Kristi Lidenskap Mødrene kan komme til Jesus med sine vanskeligheter. De vil få den hjelpen de trenger til å veilede sine barn. Døren er åpen for hver eneste mor som vil legge byrden ned ved Jesu føtter. Han som sa: «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg», innbyr fremdeles mødrene til å komme med de små for at han skal velsigne dem. Selv spedbarnet i mors armer kan bo i Den Allmektiges skygge ved en bedende mors tro. Døperen Johannes ble fylt av Den Hellige Ånd fra fødselen av. Hvis vi lever i samfunn med Gud, kan vi også vente at hans Ånd vil prege våre små helt fra første stund. I de barn som ble ført til Jesus, så han de menn og kvinner som skulle bli arvinger til hans nåde og borgere i hans rike. Noen av dem ville bli martyrer for hans skyld. Han visste at disse barna langt lettere ville lytte til ham og ta imot ham som sin frelser enn voksne mennesker som i mange tilfeller ville være verdenskloke og hardhjertet. Når han underviste barna, stilte han seg på deres nivå. Han som var himmelens majestet, holdt seg ikke for god til å svare på deres spørsmål. Hans undervisning var så enkel at barn kunne forstå den. I deres sinn plantet han sannhetens frø, så de senere i livet ville vokse opp og bære frukt til evig liv. Barn er påvirkelige til godt og ondt Fremdeles er det sant at barna er de som er mest mottagelige for evangeliet. Deres sinn er åpent for guddommelig innflytelse, og de tar også godt vare på det de lærer. Små barn kan være kristne og eie en erfaring som er i samsvar med deres alder. De må opplæres til å få et fortrolig forhold til åndelige verdier. Foreldrene bør la dem dra nytte av alt som er positivt, så de kan danne en karakter lik Kristi karakter. Fedre og mødre bør betrakte sine barn som yngre medlemmer av Herrens familie som er blitt betrodd dem for at de skal oppdra dem for himmelen. Det vi selv lærer av Kristus, bør vi gi videre til våre barn etter hvert som de kan ta imot det, og litt etter litt gi dem innblikk i storheten i de himmelske grunnsetninger. Slik blir det kristne hjem en skole hvor foreldrene gjør tjeneste som lærere, mens Kristus selv er den store lærer. Når vi arbeider for å få våre barn til å vende om, skal vi ikke vente på voldsomme sinnsrørelser som det avgjørende bevis på at de ser seg som syndere. Det er heller ikke nødvendig å vite det nøyaktige tidspunkt for omvendelsen. Vi bør lære dem å gå til Jesus med sine synder. De kan be om hans tilgivelse, og så tro at han tilgir og tar imot dem likesom han tok imot barna da han selv var på jorden. Når moren lærer barna til å lyde henne fordi de er glade i henne, lærer hun dem de første prinsipper i kristenlivet. For barna er morens kjærlighet en fremstilling av Kristi kjærlighet. De små som har tillit til sin mor og lyder henne, lærer å ha tillit til Jesus og være lydige mot ham. Jesus var et eksempel for barna, og han var også et eksempel for fedrene. Han talte med myndighet, og det var kraft i hans ord. Likevel brukte han ikke et eneste uvennlig eller 353
- Page 310 and 311: Kristi Lidenskap Det oppriktige, an
- Page 312 and 313: Kristi Lidenskap og jaget fra by ti
- Page 314 and 315: Kristi Lidenskap Jesus sier: «Min
- Page 316 and 317: Kristi Lidenskap Om natten var temp
- Page 318 and 319: Kristi Lidenskap vente tålmodig. H
- Page 320 and 321: Kristi Lidenskap motløse. Mange av
- Page 322 and 323: Kristi Lidenskap Jesus gav rabbiner
- Page 324 and 325: Kristi Lidenskap de ha oppfattet ha
- Page 326 and 327: Kristi Lidenskap seg som rettferdig
- Page 328 and 329: Kristi Lidenskap Kapittel 51 - «Ve
- Page 330 and 331: Kristi Lidenskap Men på spørsmål
- Page 332 and 333: Kristi Lidenskap som i enhver annen
- Page 334 and 335: Kristi Lidenskap Blant jødene var
- Page 336 and 337: Kristi Lidenskap Med andre ord: Si
- Page 338 and 339: Kristi Lidenskap Kapittel 52 - Hyrd
- Page 340 and 341: Kristi Lidenskap «Vaktmannen åpne
- Page 342 and 343: Kristi Lidenskap står meg nær”
- Page 344 and 345: Kristi Lidenskap Den fienden som i
- Page 346 and 347: Kristi Lidenskap sammen med Jerusal
- Page 348 and 349: Kristi Lidenskap vi overdriver hans
- Page 350 and 351: Kristi Lidenskap den store nattverd
- Page 352 and 353: Kristi Lidenskap hans spørsmål va
- Page 354 and 355: Kristi Lidenskap Han tok heller ikk
- Page 356 and 357: Kristi Lidenskap Kapittel 55 - Guds
- Page 358 and 359: Kristi Lidenskap Det er like sant n
- Page 362 and 363: Kristi Lidenskap uhøflig uttrykk i
- Page 364 and 365: Kristi Lidenskap Kapittel 57 - Det
- Page 366 and 367: Kristi Lidenskap Rådsherren skjøn
- Page 368 and 369: Kristi Lidenskap Kapittel 58 - Makt
- Page 370 and 371: Kristi Lidenskap Johannes skulle va
- Page 372 and 373: Kristi Lidenskap ferd med å bli kn
- Page 374 and 375: Kristi Lidenskap også ham som skul
- Page 376 and 377: Kristi Lidenskap fjellhulen, kaldt
- Page 378 and 379: Kristi Lidenskap eller gjøre noe s
- Page 380 and 381: Kristi Lidenskap Ved dette rådsmø
- Page 382 and 383: Kristi Lidenskap Kapittel 60 - Guds
- Page 384 and 385: Kristi Lidenskap Selve døden ville
- Page 386 and 387: Kristi Lidenskap Kapittel 61 - Over
- Page 388 and 389: Kristi Lidenskap Før Sakkeus så J
- Page 390 and 391: Kristi Lidenskap Kapittel 62 - I gj
- Page 392 and 393: Kristi Lidenskap som Judas mente ik
- Page 394 and 395: Kristi Lidenskap blant disiplene. J
- Page 396 and 397: Kristi Lidenskap Men soningen for e
- Page 398 and 399: Kristi Lidenskap ganger hadde hun h
- Page 400 and 401: Kristi Lidenskap Folkemengden var o
- Page 402 and 403: Kristi Lidenskap veldige menneskeme
- Page 404 and 405: Kristi Lidenskap også du på denne
- Page 406 and 407: Kristi Lidenskap Kapittel 64 - Jød
- Page 408 and 409: Kristi Lidenskap vinning. De skrøt
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Mødrene kan komme til Jesus med sine vanskeligheter. De vil få den hjelpen de trenger<br />
til å veilede sine barn. Døren er åpen for hver eneste mor som vil legge byrden ned ved Jesu<br />
føtter. Han som sa: «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg»,<br />
innbyr fremdeles mødrene til å komme med de små for at han skal velsigne dem. Selv<br />
spedbarnet i mors armer kan bo i Den Allmektiges skygge ved en bedende mors tro.<br />
Døperen Johannes ble fylt av Den Hellige Ånd fra fødselen av. Hvis vi lever i samfunn med<br />
Gud, kan vi også vente at hans Ånd vil prege våre små helt fra første stund.<br />
I de barn som ble ført til Jesus, så han de menn og kvinner som skulle bli arvinger til hans<br />
nåde og borgere i hans rike. Noen av dem ville bli martyrer for hans skyld. Han visste at<br />
disse barna langt lettere ville lytte til ham og ta imot ham som sin frelser enn voksne<br />
mennesker som i mange tilfeller ville være verdenskloke og hardhjertet. Når han underviste<br />
barna, stilte han seg på deres nivå. Han som var himmelens majestet, holdt seg ikke for god<br />
til å svare på deres spørsmål. Hans undervisning var så enkel at barn kunne forstå den. I<br />
deres sinn plantet han sannhetens frø, så de senere i livet ville vokse opp og bære frukt til<br />
evig liv.<br />
Barn er påvirkelige til godt og ondt<br />
Fremdeles er det sant at barna er de som er mest mottagelige for evangeliet. Deres sinn er<br />
åpent for guddommelig innflytelse, og de tar også godt vare på det de lærer. Små barn kan<br />
være kristne og eie en erfaring som er i samsvar med deres alder. De må opplæres til å få et<br />
fortrolig forhold til åndelige verdier. Foreldrene bør la dem dra nytte av alt som er positivt,<br />
så de kan danne en karakter lik <strong>Kristi</strong> karakter.<br />
Fedre og mødre bør betrakte sine barn som yngre medlemmer av Herrens familie som er<br />
blitt betrodd dem for at de skal oppdra dem for himmelen. Det vi selv lærer av Kristus, bør<br />
vi gi videre til våre barn etter hvert som de kan ta imot det, og litt etter litt gi dem innblikk i<br />
storheten i de himmelske grunnsetninger. Slik blir det kristne hjem en skole hvor foreldrene<br />
gjør tjeneste som lærere, mens Kristus selv er den store lærer.<br />
Når vi arbeider for å få våre barn til å vende om, skal vi ikke vente på voldsomme<br />
sinnsrørelser som det avgjørende bevis på at de ser seg som syndere. Det er heller ikke<br />
nødvendig å vite det nøyaktige tidspunkt for omvendelsen. Vi bør lære dem å gå til Jesus<br />
med sine synder. De kan be om hans tilgivelse, og så tro at han tilgir og tar imot dem<br />
likesom han tok imot barna da han selv var på jorden. Når moren lærer barna til å lyde<br />
henne fordi de er glade i henne, lærer hun dem de første prinsipper i kristenlivet. For barna<br />
er morens kjærlighet en fremstilling av <strong>Kristi</strong> kjærlighet. De små som har tillit til sin mor og<br />
lyder henne, lærer å ha tillit til Jesus og være lydige mot ham.<br />
Jesus var et eksempel for barna, og han var også et eksempel for fedrene. Han talte med<br />
myndighet, og det var kraft i hans ord. Likevel brukte han ikke et eneste uvennlig eller<br />
353