Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
trygler om hjelp, og som levde i fattigdom, slit og vanære, blir ikke mottatt med større
velvilje i dag enn han ble for snart to tusen år siden.
Maria undret seg
Maria grunnet på Simeons store og omfattende profeti. Idet hun så på barnet som lå i
armene hennes, og husket de ordene som gjeterne fra Betlehem hadde uttalt, ble hun fylt av
takknemlig fryd og lyse forhåpninger. Simeons ord minnet henne om Jesajas profeti: «En
kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter. Herrens Ånd skal hvile
over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir
kunnskap om Herren og frykt for ham .... Rettferd er beltet han har om livet, troskap er
beltet om hoftene.» «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i
skyggelandet, stråler lyset fram .... For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er
lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og
Fredsfyrste.”
Maria forstod likevel ikke Kristi misjon. Simeon hadde profetert om ham som et lys som
skulle opplyse hedningene, og som en herlighet for Israel. Slik hadde englene kunngjort
Jesu fødsel som et gledens budskap til alle folk. Gud prøvde å korrigere jødenes begrensede
oppfatning av den gjerning Messias skulle utføre. Han ønsket at menneskene ikke bare
skulle se på ham som en befrier for Israel, men som verdens frelser. Men det gikk mange år
før selv Jesu mor forstod hans misjon.
Maria så frem til at Messias skulle regjere på Davids trone, men hun så ikke den lidelsens
dåp som måtte til for at den kunne vinnes. Gjennom Simeon blir det åpenbart at Messias
ikke kommer til å vandre uhindret gjennom verden. I disse ordene til Maria: «Også gjennom
din sjel skal det gå et sverd,» gir Gud en antydning om den kval Jesu mor alt hadde begynt å
bære for hans skyld.
«Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt,»
hadde Simeon uttalt. De som vil reise seg igjen, må først falle. Vi må falle på Klippen og bli
knust før Kristus kan løfte oss opp. Selvet må fjernes og stoltheten ydmykes hvis vi ønsker å
ha del i det åndelige rike. Jødene ville ikke ta imot den ære som bare kan oppnås ved å
ydmyke seg. Derfor ville de ikke ta imot sin gjenløser. Han var et tegn som ble motsagt.
«Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen.» I lyset fra Jesu liv ble alle hjerters
tanker åpenbart, fra Skaperen til mørkets fyrste. Satan har fremstilt Gud som egoistisk og
hard, en som krever alt, og som ingenting gir, som for å forherlige seg selv forlanger at hans
skapninger skal tjene ham, uten at han selv ofrer noe for deres beste. Men gaven i Kristus er
en åpenbaring av Guds eget hjerte. Det vitner om at Guds tanker om oss er «fredstanker og
ikke ulykkestanker».8 Det viser at mens Guds avsky for synd er sterk som døden, er hans
28