Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Det er like sant nå som i apostlenes dager at uten Guds Ånds lys kan et menneske slik det
er i seg selv, ikke se og oppfatte Kristi herlighet. Sannheten og Guds verk blir ikke verdsatt
av en verdsligsinnet kristenhet som går på akkord. Mesterens etterfølgere vil ikke gå på
makelighetens veier der de kan oppnå jordisk ære og blir likedannet med verden. De er mye
lenger fremme på slitets, ydmykelsens og skammens stier, fremst i kampen mot «makter og
myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i
himmelrommet».5 I dag likesom på Kristi tid blir de misforstått, klandret og undertrykt av
prester og fariseere.
Guds rike kommer ikke med ytre glans og prakt. Evangeliet om Guds nåde som bærer
preg av selvfornektelse, kan aldri være i harmoni med verden. De to motvirker hverandre.
«Slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det
uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.” I den religiøse
verden i dag finnes det mange som mener at de arbeider for å opprette Kristi rike som et
jordisk og timelig herredømme. De ønsker å gjøre Jesus til hersker over verdens nasjoner, i
rettssaler og på slagmarken, i nasjonalforsamlinger, på slott og torg. De forventer at han skal
herske gjennom lovverket som iverksettes ved hjelp av menneskelig myndighet. Ettersom
Kristus ikke er her i egen person, vil de selv påta seg å handle i hans sted og fullbyrde hans
rikes lover.
Jødene på Kristi tid ønsket å opprette et slikt rike. De ville ha tatt imot Jesus hvis han
hadde vært villig til å opprette en jordisk stat, innføre det de mente var Guds lover, og gjøre
dem selv til fortolkere av hans vilje og redskaper for hans autoritet. Men han sa: «Mitt rike
er ikke av denne verden.»? Han ville ikke ta imot en jordisk trone.
Det styresett Jesus levde under, var korrupt og trykkende. Overalt forekom skrikende
misbruk - utpressing, intoleranse, mishandling og grusomhet. Likevel forsøkte han ikke å
gjennomføre samfunnsmessige reformer. Ikke angrep han nasjonale misbruk, og han
fordømte heller ikke landets fiender eller grep inn overfor makthavernes myndighet. Han
som var vårt eksempel, holdt seg på avstand fra jordiske myndigheter, ikke fordi han var
likegyldig overfor menneskelig elendighet, men fordi botemidlet ikke bare bestod i
menneskelige tiltak. For å ha virkning må helbredelsen nå frem til hvert enkelt menneske og
skape fornyelse av hjertet.
Kristi rike blir ikke opprettet ved rettsavgjørelser, i komiteer eller lovgivende
forsamlinger. Heller ikke skjer det ved støtte og beskyttelse fra verdens stormenn, men ved
at Kristi natur plantes inn i menneskene ved Den Hellige Ånd. «Alle som tok imot ham, dem
gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.” Her er den eneste kraft
som kan løfte menneskeheten. Det menneskelige middel for å kunne gjennomføre dette er å
lære å handle etter Guds ord.
350