Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 55 - Guds rike - hvor finnes det?
Noen av fariseerne hadde kommet til Jesus og ville vite når Guds rike skulle komme. Det
var nå gått mer enn tre år siden døperen Johannes forkynte det budskapet som hadde lydt
som basunklang gjennom landet: «Himmelriket er nær.” Likevel så disse fariseerne ikke
noe tegn på at riket skulle opprettes. Mange av dem som forkastet Johannes, og som hele
tiden hadde gjort motstand mot Jesus, kom nå med hentydninger om at hans misjon hadde
slått feil.
Jesus svarte: «Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Ingen
vil kunne si: Se her er det, eller: Der er det. For Guds rike er iblant dere.» Guds rike
begynner i hjertet. Se ikke hit eller dit etter en jordisk makt som skal manifestere seg og
markere at det er kommet! Så vendte han seg til disiplene og sa: «Det kommer en tid da dere
skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, men ikke få oppleve det.» Dere står i
fare for ikke å oppdage storheten i min misjon, fordi den ikke er knyttet til noen form for
verdslig prakt og stas. Dere fatter ikke hvilken umåtelig forrett dere har. Iblant dere har dere
ham som er menneskenes lys og liv, selv om han nå er innhyllet i et menneskes skikkelse.
De dager vil komme da dere med lengsel vil se tilbake på de anledninger dere nå har til å
være sammen med Guds Sønn og snakke med ham.
På grunn av selviskhet og en jordisk innstilling kunne ikke engang Jesu disipler fatte den
åndelige herlighet som han prøvde å åpenbare for dem. Det var først etter at Jesus hadde fart
opp til sin Far, og etter at Den Hellige Ånd var blitt utgytt over de troende, at disiplene fullt
ut kunne sette pris på Kristi karakter og misjon. Etter at de var blitt døpt med Den Hellige
Ånds dåp, begynte de å bli klar over at de hadde vært i nærheten av ham som er selve
herlighetens Herre. Som Kristi ord dukket opp i deres minne, ble deres sinn åpnet til å fatte
profetiene og forstå de mirakler han hadde utført. De gjennomlevde likesom på ny de
underfulle ting ved hans liv. Det var som om de våknet opp av en drøm. De skjønte nå at
«Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far, full av nåde og sannhet».
Kristus hadde virkelig kommet fra Gud til en syndig verden for å frelse Adams falne
sønner og døtre. I egne øyne var disiplene nå av langt mindre betydning enn før de ble klar
over dette. De ble aldri trette av å minne hverandre om hans ord og gjerninger. Hans lære,
som de bare dunkelt hadde forstått, var nå som en ny åpenbaring. Guds ord ble som en ny
bok for dem. Etter som disiplene gransket profetiene som vitnet om Kristus, ble de ført inn i
samfunn med Guddommen. De ble undervist av ham som var fart opp til himmelen for å
fullbyrde den gjerning han hadde begynt på jorden, og de erkjente at i ham fantes en
kunnskap som ikke noe menneske kunne fatte uten guddommelig hjelp.
348