Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
forventes av Guds barn at de skal gjøre noe, ikke bare snakke om det. «Den som sier at han
er i ham, må leve slik Jesus levde.”
Dette er ikke mindre nødvendig i dag enn da Jesus uttalte det. Selviskhet og kald
formalisme har nesten slokt kjærlighetens ild og fordervet de dyder som skulle høyne
karakteren. Mange som bekjenner Kristi navn, har glemt at kristne skal representere ham.
Uten at vi viser praktisk selvoppofrelse overfor andre - det kan være i familiekretsen, i
nabolaget, i menigheten eller hvor som helst - er vi ikke kristne, uansett hva vår bekjennelse
måtte være.
Kristus har knyttet sine interesser til menneskenes, og han ber oss å bli ett med ham i
arbeidet for å frelse dem. «For intet har dere fått det,» sier han, og «for intet skal dere gi
det».6 Synd er det største av alle onder, og det påhviler oss å ha medlidenhet med synderen
og hjelpe ham. Det er mange som feiler, og som føler sin skam og sin tåpelighet. De hungrer
etter et oppmuntrende ord. De ser på sine feiltrinn og det de har gjort galt, inntil de nesten
blir drevet til fortvilelse. Disse menneskene må vi ikke forsømme. Hvis vi virkelig er
kristne, vil vi ikke gå forbi dem på den andre siden av veien. Vi vil ikke holde oss lengst
mulig borte fra dem som mest trenger vår hjelp. Når vi ser mennesker i nød, enten det
skyldes sorg, lidelse eller synd, må vi aldri si: Dette angår ikke meg.
«Dere som lever ved Ånden,» må «vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet».7
Driv fiendens makt tilbake med tro og bønn. Tal tro og oppmuntring, og det vil være som
legende balsam for dem som er knust og såret. Mange, mange føler seg avmektige og
motløse i livets store kamp, mens bare et eneste ord med vennlig oppmuntring kunne ha gitt
dem kraft til å vinne seier. Aldri bør vi gå forbi et menneske i nød uten å bringe den trøst
som Gud har trøstet oss med.
Alt dette er bare en oppfyllelse av lovens grunnregel, den som er fremstilt i fortellingen
om den barmhjertige samaritan, og som kom til syne i Jesu liv. Hans karakter åpenbarer
lovens sanne betydning og viser hva som menes med å elske sin neste som seg selv. Når
Guds barn viser barmhjertighet, godhet og kjærlighet mot alle mennesker, vitner det om
hvordan himmelens lover er. De bærer også vitnesbyrd om at «Herrens lover fullkommen,
den gir sjelen nye krefter».8
Hver den som unnlater å vise denne kjærlighet, bryter den loven som han bekjenner seg
til å høyakte. Den holdning vi legger for dagen overfor for våre medmennesker, forteller
hvordan vår holdning er overfor Gud. Guds kjærlighet i hjertet er den eneste kilde til
kjærlighet mot vår neste. «Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er
han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud
som han ikke har sett.» «Dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er
fullendt i oss.» Luk 10, 25-37
347