Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
den store nattverden forutsa han den ulykke som snart skulle ramme den ubotferdige
nasjonen. De som hånlig hadde avslått innbydelsen til evangeliets gjestebud, hørte hans
advarende ord: «Det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt
gjestebud.”
Den undervisning disiplene fikk, var ytterst verdifull. Lignelsene om den påtrengende
enken og om vennen som bad om brød midt på natten, gav ny kraft til hans undervisning:
«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.» Ofte
ble deres vaklende tro styrket ved minnet om hva Kristus hadde sagt: «Skulle så ikke Gud
hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe
dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart.” 0
Kristus gjentok den vakre lignelsen om sauen som hadde gått seg bort. Og han utvidet
innholdet i den ved å fortelle om den tapte sølvmynten og den bortkomne sønnen. Den
gangen kunne ikke disiplene fullt ut fatte den fulle betydning av dette. Men etter at Den
Hellige Ånd var utgytt, da de så hvordan hedningene ble samlet inn og at jødene ble
misunnelige og harme, forstod de bedre lignelsen om den bortkomne sønnen, og de kunne
fatte den glede som Kristus gav uttrykk for: «Nå skal vi holde fest og være glade.» «For
denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.” 1
Da de drog ut i Mesterens navn og møtte skam, fattigdom og forfølgelse, styrket de seg
ofte ved å gjenta det pålegg han gav på denne siste reisen: «Vær ikke redd, du lille hjord!
For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket. Selg det dere eier, og gi pengene til de
fattige. Skaff dere punger som ikke slites ut, og en uforgjengelig skatt i himmelen, hvor
tyver ikke kommer til, og møll ikke ødelegger. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte
være.» Luk 9,51-56; 10,1-24.
342