Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
De personer som var æret i verden, de såkalte store og kloke med all deres oppskrytte
visdom, kunne ikke fatte Kristi natur. De bedømte ham etter hans ytre og ut fra den
ydmykelse han måtte gjennomgå som menneske. Men til fiskere og tollere ble det gitt å
kunne se Den Usynlige. Selv disiplene oppnådde ikke å forstå alt det Jesus gjerne ville
åpenbare for dem. Men etter som de overgav seg til Den Hellige Ånds kraft, ble deres sinn
opplyst. De var klar over at den mektige Gud var iblant dem, kledd i menneskelighet. Jesus
jublet over at selv om de vise og forstandige ikke hadde denne kunnskap, var den blitt
åpenbart for disse uanselige menn.
Når han hadde fremholdt skriftene i Det gamle testamente og påvist at de talte om ham
selv og hans soningsverk, var disiplene ofte blitt vakt opp av hans Ånd og løftet inn i en
himmelsk atmosfære. De hadde en klarere forståelse av de åndelige sannheter som profetene
hadde talt om, enn disse selv hadde hatt. Heretter ville de lese Det gamle testamentes
skrifter som en ny åpenbaring fra Gud, ikke som læresetninger fra de skriftlærde og
fariseerne, eller uttalelser av vismenn som nå var døde, men som nye åpenbaringer fra Gud.
De så ham som verden ikke kan ta imot, «for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men
dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere».8
Den eneste måten vi kan oppnå en mer fullstendig forståelse av sannheten på, er ved å
bevare hjertet følsomt og behersket av Kristi Ånd. Sinnet må bli renset for forfengelighet og
hovmod og befridd for alt som har hatt makten over det, og Kristus må sitte på hjertets
trone. Menneskelig kunnskap er for begrenset til å kunne fatte forsoningen. Frelsesplanen er
så vidtrekkende at filosofien ikke kan forklare den. Den vil for alltid være et mysterium som
selv den mest dypsindige fornuft ikke kan utforske. Frelsen kan ikke forklares, men den kan
erkjennes ved erfaring. Bare den som innser sin egen syndighet, kan oppfatte Kristi
herlighet.
Det som Kristus fremholdt mens han langsomt, vandret videre på sin vei fra Galilea til
Jerusalem, var spekket med verdifull undervisning. Folk lyttet begjærlig til ham. I Perea
som i Galilea var innbyggerne mindre behersket av jødenes religiøse fanatisme enn i Judea,
og Jesu undervisning fant gjenklang hos dem.
Jesus benytter billedspråk
I løpet av disse siste måneder av Kristi virksomhet fremholdt han mange av sine
lignelser. Prestene og rabbinerne forfulgte ham med stadig økende bitterhet, og sine
advarsler til dem kledde han i symboler. De kunne ikke misforstå meningen. Likevel fant de
ikke noe i hans uttalelser som kunne gi rett til å anklage ham. Den selvtilfredse bønnen i
lignelsen om fariseeren og tolleren: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre
mennesker,» stod i skarp kontrast til den angerfulle tollerens bønn: «Gud, vær meg synder
nådig!» Slik irettesatte Jesus jødenes hykleri. I lignelsene om det ufruktbare fikentreet og
341