Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Det hører ikke med til Kristi misjon å tvinge mennesker til å ta imot ham. Det er Satan og
de som drives av hans ånd, som prøver å tvinge samvittigheten. Under påskudd av
nidkjærhet for rettferdighetens sak vil mennesker som står i forbund med onde engler,
påføre sine medmennesker lidelse for å omvende dem til sin egen oppfatning av
kristentroen. Men Jesus viser alltid barmhjertighet og prøver alltid å vinne ved å vise
kjærlighet. Han kan ikke la noen rival få adgang til vår sjel eller godta noen delt tjeneste.
Han ønsker bare frivillig tjeneste, en villig overgivelse av hjertet når kjærligheten er den
tvingende kraft. Det finnes ikke noe mer avgjørende bevis for at vi beherskes av Satans ånd,
enn tilbøyelighet til å ville skade og ødelegge dem som ikke verdsetter det vi gjør, eller som
handler i strid med våre oppfatninger.
Hvert eneste menneske er Guds eiendom både med legeme, sjel og ånd. Kristus døde for
å frelse alle. Ikke noe kan være mer anstøtelig for Gud enn at mennesker på grunn av
religiøs fanatisme bringer lidelse over dem som er kjøpt med Jesu blod. «Han brøt opp
derfra og kom til Judea og til landet på østsiden av Jordan. Igjen drog folk i flokk og følge
til ham, og han lærte dem som han pleide.”
En betydelig del av de siste måneder av Kristi virksomhet ble tilbrakt i Perea. Denne
provinsen lå på østsiden av Jordan, tvers overfor Judea. Her fulgte folkemengden ham hvor
han gikk, på samme måte som under hans tidligere virksomhet i Galilea. Her gjentok han
mye av den undervisning han før hadde gitt.
Sytti utsendinger
Slik han hadde sendt ut de tolv, pekte han nå ut sytti andre og sendte dem ut foran seg, to
og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. Disse hadde vært sammen med
ham en tid for å bli opplært til gjerningen. Da de tolv ble sendt ut på sin første særskilte
misjon, var det andre disipler som fulgte Jesus på hans ferd gjennom Galilea. På den måten
hadde de fordelen av å kunne være i Jesu umiddelbare nærhet og få del i hans direkte,
personlige undervisning. Nå skulle også denne større gruppen dra ut på en særskilt misjon.
De pålegg han gav de sytti, var noe i likhet med dem han hadde gitt de tolv. Men
befalingen til de tolv om ikke å gå inn i noen av hedningenes eller samaritanernes byer ble
ikke gitt til de sytti. Selv om Kristus nettopp var blitt avvist av samaritanerne, var hans
kjærlighet til dem uendret. Da de sytti gikk ut i hans navn, besøkte de aller først byene i
Samaria.
Jesu eget besøk til Samaria, og senere hans rosende omtale av den gode samaritan, den
takknemlige glede hos den spedalske, også en samaritan, den eneste av de ti som vendte
tilbake for å takke Jesus - alt dette var av stor betydning for disiplene. Lærdommen i dette
sank dypt i deres sinn. I sin befaling til dem kort før sin himmelfart nevnte han Samaria
337