Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
bruk av makt eller frykt, men han går foran og kaller på dem. De kjenner stemmen hans og
er lydige når han kaller. Slik gjør frelser-hyrden med sine får. Guds ord sier: «Du førte ditt
folk som en hjord ved Mose og Arons hånd.» Ved profeten erklærer Jesus: «Med evig
kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.» Han tvinger ingen
til å følge seg. «Jeg drog dem med milde bånd, ja, med kjærlighetens tømmer.”
Det er ikke frykten for straff eller håpet om evig lønn som får Kristi disipler til å følge
ham. De ser Kristi uforlignelige kjærlighet som ble åpenbart under hans vandring på jorden,
fra krybben i Betlehem til korset på Golgata. Den som ser ham, blir tiltrukket av ham. Det
bløtgjør hjertet og gjør det ydmykt og rolig. De som ser ham, merker at kjærligheten blir
vakt til live. De hører hans røst, og de følger ham. Likesom hyrden går foran sauene og selv
er den første til å møte farene på veien, slik gjør Jesus med sitt folk. «Når han har fått ut alle
sine, går han foran dem, og sauene følger ham.» Veien til himmelen er helliget ved Kristi
fotspor. Stien kan være bratt og ujevn, men han har gått den veien. Han har trådt ned de
grusomme tornene for å gjøre stien lettere for oss. Hver byrde vi må bære, har han selv
båret.
Selv om Jesus nå har faret opp til Gud og deler universets trone med ham, har han ikke
mistet noe av sin medfølende natur. Det samme kjærlige, følsomme hjerte tar del i alle
menneskeslektens sorger. Den hånden som ble gjennomboret, er i dag rakt ut for i enda
større grad å velsigne hans folk som er i verden. «De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen
skal rive dem ut av min hånd.» Den som har overgitt seg til Kristus, er mer dyrebar for ham
enn hele verden. Jesus ville ha tålt Golgatas kvaler for at en eneste kunne bli frelst i hans
rike. Han vil aldri svikte en av dem han døde for. Hvis ikke hans etterfølgere velger å forlate
ham, vil han holde dem fast.
I alle våre prøver har vi en hjelper som aldri svikter. Han lar oss ikke være alene om å
kjempe mot fristelser, stride mot det onde og til sist bli knust under byrder og sorg. Selv om
han nå er skjult for dødelige menneskers blikk, kan vi med troens øre høre hans stemme som
sier: Frykt ikke, jeg er med dere. Jeg er den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all
evighet. Jeg har holdt ut dine sorger, opplevd dine kamper og møtt dine fristelser. Jeg vet
om dine tårer, jeg har også grått. De sorger som er for dype til å kunne hviskes inn i noe
menneskes øre, kjenner jeg. Tro ikke at du er ensom og forlatt. Selv om din smerte ikke
rører noen streng i noe hjerte på jorden, så se på meg, og lev! «For om fjellene viker og
haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier
Herren, som er barmhjertig mot deg.”
Hvor mye hyrden enn kan holde av sine sauer, så elsker han sine sønner og døtre høyere.
Jesus er ikke bare vår hyrde, han er en «Evig Far» for oss. Han sier: «Jeg kjenner mine, og
mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen.» For et vitnesbyrd
dette er! Den enbårne Sønn, han som er i Faderens favn, han som Gud kaller «mannen som
333