Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Kapittel 52 - Hyrden «Leg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.» «Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene.» Igjen fant Jesus vei til sine tilhøreres sinn ved å få dem til å tenke på forhold de var kjent med. Han hadde sammenlignet Åndens virkning med kjølig, forfriskende vann. Han hadde omtalt seg selv som lyset, kilden til liv og glede for naturen og menneskene. Ved hjelp av et vakkert hyrdebilde fremstiller han nå sitt forhold til dem som tror på ham. For tilhørerne var dette det mest talende symbol, og det fikk dem alltid til å tenke på ham. Hyrdesymbolet i bibelsk profeti Hver gang disiplene så hyrder som gjette saueflokken, ville de huske Jesu undervisning. De ville se Kristus i enhver trofast hyrde, og i enhver hjelpeløs og avhengig saueflokk ville de se seg selv. I disse trøsterike ordene hadde profeten Jesaja anvendt dette samme bilde på Messias’ misjon: «Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Rop høyt med kraftig røst, Jerusalems gledesbud! Rop høyt, og vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, der er deres Gud!» ... Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen.» David hadde sunget: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.» Og gjennom Esekiel hadde Den Hellige Ånd kunngjort: «Jeg vil sette en hyrde over dem, ... som skal gjete dem.» «De bortkomne vil jeg lete etter, og de som er drevet fra hverandre, vil jeg føre tilbake. De som er skadet, vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke.» «Så slutter jeg en fredspakt med dem.» «De skal ikke lenger bli et bytte for folkene.» «Trygt skal de bo, og ingen skal skremme dem.” Kristus er hyrden Kristus anvendte disse profetiene på seg selv, og han påviste motsetningen mellom seg selv og Israels ledere. Fariseerne hadde nettopp ekskludert en person fordi han våget å vitne om Kristi makt. De hadde lukket ute et menneske som den sanne hyrden drog til seg. På den måten viste de at de var uvitende om den gjerning de var betrodd, og uverdige til sitt ansvar som hyrder for hjorden. Jesus fremholdt nå motsetningen mellom dem og den gode hyrden, og han henviste til seg selv som den virkelige vokter av Herrens hjord. Men før han gjorde det, omtalte han seg selv ved hjelp av et annet bilde. Han sa: «Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene.» Fariseerne oppfattet ikke at dette var talt mot dem. Mens de grunnet på hva meningen kunne være, sa Jesus rett ut: «Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han 330
Kristi Lidenskap skal gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Kristus er døren til Guds hjord. Gjennom denne døren har alle hans barn fra de tidligste tider funnet adgang. I Jesus, slik som han ble fremstilt i forbilder, forutsagt i symboler, kunngjort gjennom profetene, åpenbart i den undervisning disiplene fikk og i de mirakler som ble utført, hadde de sett «Guds lam, som bærer verdens synd».2 Gjennom ham er de ført inn i hans nådes fold. Mange er kommet og har fremholdt andre ting som verden har trodd på. Mennesker har tenkt ut seremonier og systemer i håp om å bli rettferdiggjort og få fred med Gud, og dermed komme inn i hans fold. Men Kristus er den eneste døren. Alle som har innført noe som tar Kristi plass, og alle som har forsøkt å komme inn i folden på annen måte, er tyver og røvere. Skadevirkningen av vranglære Fariseerne hadde ikke gått inn gjennom døren. De hadde kommet seg inn i folden på en annen måte enn gjennom Kristus, og de utførte ikke den sanne hyrdens gjerning. Prestene og rådsherrene, de skriftlærde og fariseerne ødela de livgivende beitemarkene, og de forurenset brønnene som hadde levende vann. Det inspirerte ord gir en sann beskrivelse av disse falske hyrdene: «Dere har ikke styrket de svake, ikke leget de syke og ikke forbundet de som er skadet. De som er drevet fra hverandre, har dere ikke ført tilbake, ... de sterke har dere kuet med vold og makt.” Til alle tider har filosofer og lærere fremholdt teorier for å tilfredsstille sjelens trang. Alle hedenske nasjoner har hatt sine store lærere og religionssystemer som har tilbudt en annen mulighet for frelse enn Kristus. De har vendt menneskenes blikk bort fra Faderens ansikt og fylt deres sinn med frykt for ham som har gitt dem bare velsignelser. Deres gjerning går ut på å ta fra Gud det som er hans eget i kraft av både skapelsen og gjenløsningen. Disse falske lærerne røver også fra menneskene. Millioner holdes nede under falske religioner. De er bundet av slavisk frykt og sløv likegyldighet. De må slite som trekkdyr og bli fratatt håp, glede og noe å strebe etter her i verden, bare med en uklar frykt for det som skal komme. Det eneste som kan løfte sinnet, er evangeliet om Guds nåde. Å betrakte Guds kjærlighet slik den ble åpenbart i hans Sønn, vil røre hjertet og vekke sjelens krefter på en måte som ikke noe annet kan. Kristus kom for å gjenskape Guds bilde i mennesket. De som vender menneskene bort fra Kristus, fjerner dem fra kilden til sann utvikling. De blir frarøvet livets håp, dets hensikt og glede. De er tyver og røvere. Hyrden og sauene «Den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene.» Kristus er både døren og hyrden. Han går inn gjennom seg selv. Det er ved sitt eget offer han blir hyrde for sauene. 331
- Page 288 and 289: Kristi Lidenskap Det som fikk jøde
- Page 290 and 291: Kristi Lidenskap Selv disiplene had
- Page 292 and 293: Kristi Lidenskap Davids sønn. Folk
- Page 294 and 295: Kristi Lidenskap den gjerning Ordet
- Page 296 and 297: Kristi Lidenskap Det Jesus uttalte,
- Page 298 and 299: Kristi Lidenskap Kapittel 46 - På
- Page 300 and 301: Kristi Lidenskap vil komme «i sin
- Page 302 and 303: Kristi Lidenskap Kapittel 47 - Herr
- Page 304 and 305: Kristi Lidenskap Jesus snur seg mot
- Page 306 and 307: Kristi Lidenskap Kapittel 48 - Hvem
- Page 308 and 309: Kristi Lidenskap Da Jesus og disipl
- Page 310 and 311: Kristi Lidenskap Det oppriktige, an
- Page 312 and 313: Kristi Lidenskap og jaget fra by ti
- Page 314 and 315: Kristi Lidenskap Jesus sier: «Min
- Page 316 and 317: Kristi Lidenskap Om natten var temp
- Page 318 and 319: Kristi Lidenskap vente tålmodig. H
- Page 320 and 321: Kristi Lidenskap motløse. Mange av
- Page 322 and 323: Kristi Lidenskap Jesus gav rabbiner
- Page 324 and 325: Kristi Lidenskap de ha oppfattet ha
- Page 326 and 327: Kristi Lidenskap seg som rettferdig
- Page 328 and 329: Kristi Lidenskap Kapittel 51 - «Ve
- Page 330 and 331: Kristi Lidenskap Men på spørsmål
- Page 332 and 333: Kristi Lidenskap som i enhver annen
- Page 334 and 335: Kristi Lidenskap Blant jødene var
- Page 336 and 337: Kristi Lidenskap Med andre ord: Si
- Page 340 and 341: Kristi Lidenskap «Vaktmannen åpne
- Page 342 and 343: Kristi Lidenskap står meg nær”
- Page 344 and 345: Kristi Lidenskap Den fienden som i
- Page 346 and 347: Kristi Lidenskap sammen med Jerusal
- Page 348 and 349: Kristi Lidenskap vi overdriver hans
- Page 350 and 351: Kristi Lidenskap den store nattverd
- Page 352 and 353: Kristi Lidenskap hans spørsmål va
- Page 354 and 355: Kristi Lidenskap Han tok heller ikk
- Page 356 and 357: Kristi Lidenskap Kapittel 55 - Guds
- Page 358 and 359: Kristi Lidenskap Det er like sant n
- Page 360 and 361: Kristi Lidenskap Kapittel 56 - Jesu
- Page 362 and 363: Kristi Lidenskap uhøflig uttrykk i
- Page 364 and 365: Kristi Lidenskap Kapittel 57 - Det
- Page 366 and 367: Kristi Lidenskap Rådsherren skjøn
- Page 368 and 369: Kristi Lidenskap Kapittel 58 - Makt
- Page 370 and 371: Kristi Lidenskap Johannes skulle va
- Page 372 and 373: Kristi Lidenskap ferd med å bli kn
- Page 374 and 375: Kristi Lidenskap også ham som skul
- Page 376 and 377: Kristi Lidenskap fjellhulen, kaldt
- Page 378 and 379: Kristi Lidenskap eller gjøre noe s
- Page 380 and 381: Kristi Lidenskap Ved dette rådsmø
- Page 382 and 383: Kristi Lidenskap Kapittel 60 - Guds
- Page 384 and 385: Kristi Lidenskap Selve døden ville
- Page 386 and 387: Kristi Lidenskap Kapittel 61 - Over
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
skal gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er<br />
kommet for at dere skal ha liv og overflod.»<br />
Kristus er døren til Guds hjord. Gjennom denne døren har alle hans barn fra de tidligste<br />
tider funnet adgang. I Jesus, slik som han ble fremstilt i forbilder, forutsagt i symboler,<br />
kunngjort gjennom profetene, åpenbart i den undervisning disiplene fikk og i de mirakler<br />
som ble utført, hadde de sett «Guds lam, som bærer verdens synd».2 Gjennom ham er de<br />
ført inn i hans nådes fold. Mange er kommet og har fremholdt andre ting som verden har<br />
trodd på. Mennesker har tenkt ut seremonier og systemer i håp om å bli rettferdiggjort og få<br />
fred med Gud, og dermed komme inn i hans fold. Men Kristus er den eneste døren. Alle<br />
som har innført noe som tar <strong>Kristi</strong> plass, og alle som har forsøkt å komme inn i folden på<br />
annen måte, er tyver og røvere.<br />
Skadevirkningen av vranglære<br />
Fariseerne hadde ikke gått inn gjennom døren. De hadde kommet seg inn i folden på en<br />
annen måte enn gjennom Kristus, og de utførte ikke den sanne hyrdens gjerning. Prestene og<br />
rådsherrene, de skriftlærde og fariseerne ødela de livgivende beitemarkene, og de forurenset<br />
brønnene som hadde levende vann. Det inspirerte ord gir en sann beskrivelse av disse falske<br />
hyrdene: «Dere har ikke styrket de svake, ikke leget de syke og ikke forbundet de som er<br />
skadet. De som er drevet fra hverandre, har dere ikke ført tilbake, ... de sterke har dere kuet<br />
med vold og makt.”<br />
Til alle tider har filosofer og lærere fremholdt teorier for å tilfredsstille sjelens trang. Alle<br />
hedenske nasjoner har hatt sine store lærere og religionssystemer som har tilbudt en annen<br />
mulighet for frelse enn Kristus. De har vendt menneskenes blikk bort fra Faderens ansikt og<br />
fylt deres sinn med frykt for ham som har gitt dem bare velsignelser. Deres gjerning går ut<br />
på å ta fra Gud det som er hans eget i kraft av både skapelsen og gjenløsningen.<br />
Disse falske lærerne røver også fra menneskene. Millioner holdes nede under falske<br />
religioner. De er bundet av slavisk frykt og sløv likegyldighet. De må slite som trekkdyr og<br />
bli fratatt håp, glede og noe å strebe etter her i verden, bare med en uklar frykt for det som<br />
skal komme. Det eneste som kan løfte sinnet, er evangeliet om Guds nåde. Å betrakte Guds<br />
kjærlighet slik den ble åpenbart i hans Sønn, vil røre hjertet og vekke sjelens krefter på en<br />
måte som ikke noe annet kan. Kristus kom for å gjenskape Guds bilde i mennesket. De som<br />
vender menneskene bort fra Kristus, fjerner dem fra kilden til sann utvikling. De blir<br />
frarøvet livets håp, dets hensikt og glede. De er tyver og røvere.<br />
Hyrden og sauene<br />
«Den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene.» Kristus er både døren og<br />
hyrden. Han går inn gjennom seg selv. Det er ved sitt eget offer han blir hyrde for sauene.<br />
331