Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Med andre ord: Si ikke en gang til at denne mannen gav deg synet. Det er Gud som har gjort det! Den blindfødte mannen svarte: «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men en ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.» Så spurte de igjen: «Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?» De forsøkte å forvirre ham med mange ord for å få ham til å tro at han var blitt narret. Satan og de onde englene var på fariseernes side. De forente sine krefter og sin list med menneskers fornuftsgrunner for å motvirke Kristi innflytelse. De sløvet den overbevisning som holdt på å feste seg i manges sinn. Guds engler var også til stede for å styrke mannen som hadde fått syn. Fariseerne var ikke klar over at de hadde å gjøre med noen annen enn den ulærde mannen som var født blind. De kjente ikke ham som de var i strid med. Guddommelig lys strålte inn i sinnet hos denne mannen. Mens disse hyklerne prøvde å få ham til å tvile, hjalp Gud ham med kraftfulle og direkte svar for å vise at han ikke lot seg fange. Han svarte: «Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg .... Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?» De skjelte ham ut og sa: «Du er hans disippel, vi er disipler av Moses. Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor denne mannen er fra.» Jesus visste hvilken ildprøve mannen gikk igjennom, og han gav ham en nåde og evne til å tale slik at han kunne bli et vitne for Kristus. Han svarte fariseerne med ord som var en skarp irettesettelse av dem som spurte. De gav seg ut for å være fortolkere av Den hellige skrift og folkets religiøse veiledere. Men her var det en som utførte mirakler, og de innrømmet at de ikke visste hvor han hadde sin makt fra. Heller ikke kjente de hans karakter og det han hevdet å være. Mannen sa: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Så lenge verden har bestått, er det uhørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingen ting gjøre.» Mannen hadde møtt sine utfordrere på deres eget felt. Hans resonnement var ugjendrivelig. Fariseerne var forbauset og tidde, trollbundet av hans skarpe, avgjorte uttalelser. Et øyeblikk stod de tause. Med truende miner samlet prestene og rabbinerne kappene om seg som om de var redde for å bli smittet ved å komme i berøring med ham. De ristet støvet av føttene og slynget fordømmelser og trusler mot ham: «Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss?» Så bannlyste de ham og kastet ham ut av synagogen. «Til dom er jeg kommet» Jesus hørte hva som hadde skjedd, og da han like etter traff den blindfødte mannen, sa han: «Tror du på Menneskesønnen?» For første gang så han sin redningsmann inn i ansiktet. 328
Kristi Lidenskap Da de stod for rådsforsamlingen, hadde han sett hvor bekymret og forvirret foreldrene var blitt, og han hadde sett de truende ansiktene til rabbinerne. Nå så han inn i Jesu elskelige og fredfulle ansikt. Det hadde kostet ham mye at han hadde anerkjent ham som en representant for Guds makt. Nå fikk han en høyere åpenbaring. Da Jesus spurte: «Tror du på Menneskesønnen?» svarte den blindfødte med å spørre: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» Mannen kastet seg ned for Jesus og tilbad ham. Han hadde ikke bare fått sitt naturlige syn, men forstandens øyne var også blitt åpnet. Jesus var blitt åpenbart for ham, og han tok imot ham som sendt av Gud. En gruppe fariseere hadde samlet seg i nærheten. Synet av dem fikk Jesus til å tenke på den konflikt som alltid følger av hans ord og gjerninger. Han sa: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser skal bli blinde.» Han var kommet for å åpne de blindes øyne og for å gi lys til dem som sitter i mørke. Han hadde sagt om seg selv at han var verdens lys. Og det mirakel han nettopp hadde utført, var et vitnesbyrd om hans misjon. De som så Jesus da han kom, fikk en mer fullstendig åpenbaring av det guddommelige nærvær enn verden noensinne hadde hatt. Kunnskapen om Gud ble åpenbart mer fullkomment. Men nettopp i denne åpenbaring ble det avsagt dom over mennesker. Deres karakter ble prøvd, deres skjebne avgjort. Den åpenbaring av guddoms makt som hadde gitt den blinde mannen både naturlig og åndelig syn, hadde etterlatt fariseerne i et enda dypere mørke. Noen av dem følte at Kristi ord gjaldt dem, og spurte: «Vi er kanskje også blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen skyld.» Hvis Gud hadde gjort det umulig for dem å se sannheten, ville deres uvitenhet ikke medføre noen skyld. «Men nå sier dere at dere er seende.» De mente at de var i stand til å se, men de forkastet det eneste middel som kunne gi dem syn. Kristus kom med ubegrenset hjelp til alle som erkjente sin trang. Men fariseerne ville ikke innrømme at de hadde noe behov. De nektet å komme til Kristus. Derfor ble de etterlatt i sin blindhet - en blindhet som de selv hadde skylden for. Jesus sa: «Derfor er og blir dere skyldige.» Joh 8, 12-59; 9 329
- Page 286 and 287: Kristi Lidenskap Kapittel 44 - Krav
- Page 288 and 289: Kristi Lidenskap Det som fikk jøde
- Page 290 and 291: Kristi Lidenskap Selv disiplene had
- Page 292 and 293: Kristi Lidenskap Davids sønn. Folk
- Page 294 and 295: Kristi Lidenskap den gjerning Ordet
- Page 296 and 297: Kristi Lidenskap Det Jesus uttalte,
- Page 298 and 299: Kristi Lidenskap Kapittel 46 - På
- Page 300 and 301: Kristi Lidenskap vil komme «i sin
- Page 302 and 303: Kristi Lidenskap Kapittel 47 - Herr
- Page 304 and 305: Kristi Lidenskap Jesus snur seg mot
- Page 306 and 307: Kristi Lidenskap Kapittel 48 - Hvem
- Page 308 and 309: Kristi Lidenskap Da Jesus og disipl
- Page 310 and 311: Kristi Lidenskap Det oppriktige, an
- Page 312 and 313: Kristi Lidenskap og jaget fra by ti
- Page 314 and 315: Kristi Lidenskap Jesus sier: «Min
- Page 316 and 317: Kristi Lidenskap Om natten var temp
- Page 318 and 319: Kristi Lidenskap vente tålmodig. H
- Page 320 and 321: Kristi Lidenskap motløse. Mange av
- Page 322 and 323: Kristi Lidenskap Jesus gav rabbiner
- Page 324 and 325: Kristi Lidenskap de ha oppfattet ha
- Page 326 and 327: Kristi Lidenskap seg som rettferdig
- Page 328 and 329: Kristi Lidenskap Kapittel 51 - «Ve
- Page 330 and 331: Kristi Lidenskap Men på spørsmål
- Page 332 and 333: Kristi Lidenskap som i enhver annen
- Page 334 and 335: Kristi Lidenskap Blant jødene var
- Page 338 and 339: Kristi Lidenskap Kapittel 52 - Hyrd
- Page 340 and 341: Kristi Lidenskap «Vaktmannen åpne
- Page 342 and 343: Kristi Lidenskap står meg nær”
- Page 344 and 345: Kristi Lidenskap Den fienden som i
- Page 346 and 347: Kristi Lidenskap sammen med Jerusal
- Page 348 and 349: Kristi Lidenskap vi overdriver hans
- Page 350 and 351: Kristi Lidenskap den store nattverd
- Page 352 and 353: Kristi Lidenskap hans spørsmål va
- Page 354 and 355: Kristi Lidenskap Han tok heller ikk
- Page 356 and 357: Kristi Lidenskap Kapittel 55 - Guds
- Page 358 and 359: Kristi Lidenskap Det er like sant n
- Page 360 and 361: Kristi Lidenskap Kapittel 56 - Jesu
- Page 362 and 363: Kristi Lidenskap uhøflig uttrykk i
- Page 364 and 365: Kristi Lidenskap Kapittel 57 - Det
- Page 366 and 367: Kristi Lidenskap Rådsherren skjøn
- Page 368 and 369: Kristi Lidenskap Kapittel 58 - Makt
- Page 370 and 371: Kristi Lidenskap Johannes skulle va
- Page 372 and 373: Kristi Lidenskap ferd med å bli kn
- Page 374 and 375: Kristi Lidenskap også ham som skul
- Page 376 and 377: Kristi Lidenskap fjellhulen, kaldt
- Page 378 and 379: Kristi Lidenskap eller gjøre noe s
- Page 380 and 381: Kristi Lidenskap Ved dette rådsmø
- Page 382 and 383: Kristi Lidenskap Kapittel 60 - Guds
- Page 384 and 385: Kristi Lidenskap Selve døden ville
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Da de stod for rådsforsamlingen, hadde han sett hvor bekymret og forvirret foreldrene var<br />
blitt, og han hadde sett de truende ansiktene til rabbinerne. Nå så han inn i Jesu elskelige og<br />
fredfulle ansikt. Det hadde kostet ham mye at han hadde anerkjent ham som en representant<br />
for Guds makt. Nå fikk han en høyere åpenbaring.<br />
Da Jesus spurte: «Tror du på Menneskesønnen?» svarte den blindfødte med å spørre:<br />
«Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han<br />
som snakker med deg.» Mannen kastet seg ned for Jesus og tilbad ham. Han hadde ikke bare<br />
fått sitt naturlige syn, men forstandens øyne var også blitt åpnet. Jesus var blitt åpenbart for<br />
ham, og han tok imot ham som sendt av Gud.<br />
En gruppe fariseere hadde samlet seg i nærheten. Synet av dem fikk Jesus til å tenke på<br />
den konflikt som alltid følger av hans ord og gjerninger. Han sa: «Til dom er jeg kommet til<br />
denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser skal bli blinde.» Han var<br />
kommet for å åpne de blindes øyne og for å gi lys til dem som sitter i mørke. Han hadde sagt<br />
om seg selv at han var verdens lys. Og det mirakel han nettopp hadde utført, var et<br />
vitnesbyrd om hans misjon. De som så Jesus da han kom, fikk en mer fullstendig åpenbaring<br />
av det guddommelige nærvær enn verden noensinne hadde hatt. Kunnskapen om Gud ble<br />
åpenbart mer fullkomment. Men nettopp i denne åpenbaring ble det avsagt dom over<br />
mennesker. Deres karakter ble prøvd, deres skjebne avgjort.<br />
Den åpenbaring av guddoms makt som hadde gitt den blinde mannen både naturlig og<br />
åndelig syn, hadde etterlatt fariseerne i et enda dypere mørke. Noen av dem følte at <strong>Kristi</strong><br />
ord gjaldt dem, og spurte: «Vi er kanskje også blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde,<br />
hadde dere ingen skyld.» Hvis Gud hadde gjort det umulig for dem å se sannheten, ville<br />
deres uvitenhet ikke medføre noen skyld. «Men nå sier dere at dere er seende.» De mente at<br />
de var i stand til å se, men de forkastet det eneste middel som kunne gi dem syn.<br />
Kristus kom med ubegrenset hjelp til alle som erkjente sin trang. Men fariseerne ville<br />
ikke innrømme at de hadde noe behov. De nektet å komme til Kristus. Derfor ble de etterlatt<br />
i sin blindhet - en blindhet som de selv hadde skylden for. Jesus sa: «Derfor er og blir dere<br />
skyldige.» Joh 8, 12-59; 9<br />
329