Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Han så Kristus; han så alt det som et dødelig menneske kan tåle å se, og leve. Ved å gi seg
fullt og helt til Gud, var han i stand til å fatte det synet han fikk om Kristus. Han fikk se at
ved å gi sin enbårne Sønn for å frelse syndere fra evig fortapelse, gav Gud et større offer enn
mennesker noensinne kunne gjøre.
Abrahams erfaring gav svar på spørsmålet: «Hva skal jeg ha med når jeg trer fram for
Herren og bøyer meg for Gud i det høye? Skal jeg komme til ham med brennoffer, bære
fram års gamle kalver? Bryr Herren seg om tusener av værer, titusener av oljebekker? Skal
jeg ofre min førstefødte for min synd, min livsfrukt for min overtredelse?» Abrahams
uttalelse: «Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min», 12 og at Gud sørget for et
offer i stedet for Isak, var uttrykk for at ikke noe menneske kunne gjøre soning for seg selv.
Det hedenske offersystemet var helt uakseptabelt for Gud. Ingen far skulle ofre sin sønn
eller datter som syndoffer. Guds Sønn alene kan bære verdens skyld.
Gjennom sin egen lidelse ble Abraham satt i stand til å se Kristi misjon og offertjeneste.
Men Israel ville ikke forstå det som var så uvelkomment for deres stolthet. De som hørte på
Jesus, kunne ikke se noen dypere betydning i hans omtale av Abraham. Fariseerne så bare
en ny anledning til å kritisere. De reagerte med et hånlig smil som om de anså det for
opplagt at han helt var gått fra vettet: «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» .
Med høytidelig verdighet svarte Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham
var, er jeg.» Det ble stille i den veldige forsamlingen. Denne rabbi fra Galilea hadde gjort
krav på eierrett til det navnet på Gud som var meddelt Moses som uttrykk for Guds evige
nærvær. Han hadde sagt om seg selv at han var den selveksisterende, han som Israel hadde
fått løfte om. «Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.”
Igjen ropte prestene og rabbinerne opp om at Jesus var en gudsbespotter. Hans påstand
om å være ett med Gud hadde tidligere hisset dem opp til å ville drepe ham, og noen få
måneder senere sa de rett ut: «For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for
gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.» Fordi han var Guds Sønn og
åpent erklærte det, var de oppsatt på å rydde ham av veien. Mange av folket som holdt med
prestene og rabbinerne, tok nå opp steiner for å kaste på ham. «Men Jesus skjulte seg for
dem og forlot templet.» Lyset skinte i mørket, «men mørket tok ikke imot det».
Synd og lidelse
Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi,
hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus
svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle
åpenbares på ham.» Så spyttet han på jorden og laget en deig og smurte den på mannens
øyne. Så sa han til ham: «Gå og vask deg i Siloa-dammen.» Siloa betyr utsendt. Mannen
gjorde det, og han kom tilbake seende.
325