Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 5 - Innvielsen i templet
Omkring førti dager etter Jesu fødsel tok Josef og Maria ham med til Jerusalem for å
fremstille ham for Herren og for å bære frem offer. Dette var i samsvar med jødisk lov. Som
menneskenes stedfortreder måtte Kristus rette seg etter Guds lov i alle enkeltheter. Han
hadde alt vært underkastet omskjærelsesseremonien som et pant på sin lydighet mot
loven. Som offergave for moren krevde loven et årsgammelt lam som brennoffer og en
dueunge eller en turteldue som syndoffer. Men loven tillot at hvis foreldrene var for fattige
til å komme med et lam, kunne et par turtelduer eller to dueunger godtas, den ene som
brennoffer, den andre som syndoffer.
De offergavene som ble båret frem for Herren, skulle være uten lyte. De var skyggebilder
på Kristus, noe som tydelig viser at Jesus selv var fri for skavanker. Han var «et lam uten
feil og lyte».1 Hans kroppsbygning var ikke skjemmet av noen feil, og han var sterk og
sunn. Gjennom hele livet levde han i samsvar med naturens lover. Både fysisk og åndelig
var han et eksempel på hva Gud mente at alle mennesker skulle være ved å etterleve hans
lover.
Seremoni med dype røtter
Innvielsen av den førstefødte var en eldgammel skikk. Gud hadde lovt å gi himmelens
førstefødte til frelse for syndere. I enhver familie skulle denne gaven anerkjennes ved
innvielse av den førstefødte sønnen. Han skulle helliges til prestetjeneste som en
representant for Kristus blant menneskene.
Da Israel ble utfridd fra Egypt, ble innvielsen av den førstefødte igjen påbudt. Mens
israelittene var i trelldom hos egypterne, påla Herren Moses å gå til farao, kongen av Egypt,
og si: «Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn. Jeg sier til deg: La min sønn fare så
han kan tjene meg! Men nekter du ham å fare, vil jeg slå i hjel din førstefødte sønn.”
Moses bar frem dette budskapet, men den stolte kongen svarte: «Hvem er Herren, ...
siden jeg skal lyde ham og la folket fare? Jeg kjenner ikke Herren og vil ikke la Israel fare.”
Herren virket for sitt folk ved tegn og under, og han sendte fryktelige straffedom mer over
farao. Til sist fikk domsengelen påbud om å slå i hjel alt det førstefødte blant mennesker og
dyr hos egypterne. For at israelittene skulle bli spart, fikk de beskjed om å stryke blodet av
et slaktet lam på dørstolpene. Hvert hus skulle merkes, for når engelen kom for å utføre sitt
dødbringende oppdrag, skulle han gå forbi israelittenes hjem.
Etter å ha sendt denne straffedom men over Egypt sa Herren til Moses: «Du skal hellige
alle førstefødte til meg, ... enten det er folk eller fe!» Det «hører meg til». «Den dagen jeg
slo i hjel alle førstefødte i Egypt, bestemte jeg at alle førstefødte i Israel, både av mennesker
og dyr, skal vies til meg. De skal høre meg til. Jeg er Herren.” Etter at helligdomstjenesten
25