Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
de ha oppfattet harmonien mellom profetiene og den oppfyllelse de fikk i den beskjedne
galileerens liv og tjeneste.
Mange i dag blir bedratt på samme måte som jødene ble. Lærere i religion leser Bibelen i
lyset av sin egen forståelse og sine tradisjoner. Folk gransker ikke selv så de kan bedømme
hva som er sannhet. De gir avkall på sin dømmekraft og overlater sin sjel til sine ledere.
Forkynnelse og undervisning i det som hører Guds ord til, er de midler han har bestemt for å
spre lyset. Men vi må prøve all lære med Den hellige skrift. Hver den som under bønn vil
granske, med ønsket om å kjenne sannheten for å være lydig mot den, vil få guddommelig
lys, og vil også forstå. «Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud.»
«Aldri har noe menneske talt slik»
Dem som prestene og rådsherrene hadde sendt for å gripe Jesus, drog tilbake på den siste
dag i høytiden uten ham. Harmfullt ble de spurt: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?»
Høytidelig alvor preget dem da de svarte: «Aldri har noe menneske talt slik som denne
mannen.»
Så forherdet som de var, ble de likevel bløtgjort ved det han sa. Mens han talte i
tempelforgården, var de i nærheten for å fange opp et eller annet som kunne brukes mot
ham. Men mens de lyttet, glemte de helt hvorfor de var sendt ut. De stod der som
tryllebundet. Kristus åpenbarte seg for deres indre blikk, og de så det som prestene og
rådsherrene ikke ville se: det menneskelige overstrømmet av guddommelig herlighet. Da de
vendte tilbake, ble de møtt med spørsmålet: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» Men de
var fylt av det de hadde sett, og var så sterkt påvirket av hans ord at de bare kunne svare:
«Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.»
Da prestene og rådsherrene første gang stod overfor Kristus, følte de den samme
overbevisning. De ble dypt grepet, og den samme tanken tvang seg inn på dem: «Aldri har
noe menneske talt slik som denne mannen.» Men de undertrykte Den Hellige Ånds
overbevisning. Rasende over at tilmed de som skulle håndheve loven, kom inn under den
forhatte galileers innflytelse, ropte de: «Er dere også ført vill? Har kanskje noen av
rådsherre ne trodd på ham? Eller noen av fariseerne? Men denne hopen som ikke kjenner
loven - forbannet er den!»
De som sannhetens budskap blir talt til, spør sjelden: Er det sant? men: hvem er det som
sier det? Mange mennesker bedømmer budskapet etter hvor mange som tar imot det. Og
fremdeles lyder spørsmålet: Har noen av de lærde eller de religiøse ledere trodd det?
Mennesker er ikke mer velvillig stemt overfor virkelig gudsfrykt nå enn de var på Kristi tid.
De er like oppsatt på å søke de jordiske goder som den gang, men på bekostning av de evige
verdier. Det er ikke noe argument mot sannheten at ikke mengden står klar til å ta imot den,
eller at ikke verdens store eller endog de religiøse ledere anerkjenner den.
316