Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Jesus gav rabbinerne et bevis på sin guddom ved å vise at han så hva som bodde i dem.
Helt siden helbredelsen ved Betesda hadde de lagt planer om å drepe ham. Dermed brøt de
selv den loven de utgav seg for å holde. «Har ikke Moses gitt dere loven?» sa han. «Men
ingen av dere holder loven. Hvorfor ønsker dere da å drepe meg?»
Som ved et lynglimt åpenbarte dette den fordervelsens avgrunn som rabbinerne holdt på
å falle i. Et øyeblikk ble de rasende. De innså at de var i konflikt med Den Allmektige. Men
de ville ikke la seg advare. For å kunne opprettholde sin innflytelse blant folk, måtte deres
morderiske planer holdes skjult. Derfor unnvek de spørsmålet. «Du er besatt,» svarte de,
«hvem et det som vil drepe deg? De insinuerte at Jesu underfulle gjerninger skyldtes en ond
ånd.
Jesus tok ikke hensyn til en slik antydning. Han påviste at helbredelsen ved Betesda var i
samsvar med loven om sabbaten, og at den var berettiget ifølge jødenes egen fortolkning av
den. Han sa: «Moses har gitt dere omskjærelsen, ... og dere omskjærer, selv om det er
sabbat.» Etter loven skulle hvert barn omskjæres på den åttende dagen. Hvis dette
tidspunktet falt på en sabbat, måtte handlingen utføres på den dagen. Hvor meget mer måtte
det ikke være i samsvar med lovens ånd å gjøre «hele mannen frisk på en sabbat»! Og han
kom med denne oppfordring: «Døm ikke etter det dere ser, men døm rettferdig!»
Rådsherrene ble tause, og mange av folket utbrøt: «Er ikke dette han som de vil drepe?
Og nå står han og taler åpenlyst, og de sier ikke noe til ham. Kanskje rådsherrene virkelig er
kommet til at han er Messias?»
Hat og intriger
Mange av Kristi tilhørere som bodde i Jerusalem, og som ikke var uvitende om
rådsherrenes intriger mot ham, følte seg dratt til ham med en uimotståelig makt. De ble
overbevist om at han var Guds Sønn. Men Satan stod ferdig til å så tvil, og veien var beredt
ved deres egne feilaktige forestillinger om Messias og hans komme. Det var en alminnelig
oppfatning at Kristus skulle bli født i Betlehem, men at han etter en tid ville forsvinne. Når
han så kom til syne annen gang, ville ingen vite hvor han kom fra. Mange mente at Messias
ikke ville ha noe naturlig slektskapsforhold til menneskeheten. Og fordi Jesus fra Nasaret
ikke svarte til den populære oppfatning om den herlighet Messias skulle ha, var det mange
som tenkte: «Vi vet jo hvor denne mannen kommer fra. Når Messias kommer, skal ingen
vite hvor han er fra.»
Mens de på denne måten vaklet mellom tvil og tro, tok Jesus opp den tanken de var
kommet med, og svarte: «Dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Men jeg er ikke
kommet av meg selv, og han som har sendt meg, er troverdig. Ham kjenner dere ikke.» De
gjorde krav på å ha et visst kjennskap til hvordan Kristi opprinnelse skulle være, men de var
314