Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
forkaste ham og ta livet hans hvis han kunne redde dem fra å gjøre seg skyldig i en slik
handling.
Alle undret seg over hans kjennskap til loven og profetene, og spørsmålet gikk fra den
ene til den andre: «Hvor har han sin lærdom fra, han som selv ikke har fått noen
opplæring?» Ingen ble betraktet som kvalifisert til å undervise i religion hvis han ikke hadde
studert i rabbinernes skoler. Både Jesus og døperen Johannes var blitt fremstilt som uvitende
fordi de ikke hadde fått denne opplæring. De som hørte dem, var forbauset over deres
kjennskap til Den hellige skrift, da de aldri var blitt «opplært». Sant nok var de ikke
undervist av mennesker, men himmelens Gud var deres lærer. Og fra ham hadde de fått den
mest opphøyde visdom.
Mens Jesus talte i tempelforgården, var folket som trollbundet. Nettopp de som var mest
voldsomme mot ham, kjente seg maktesløse når det gjaldt å skade ham. I øyeblikket var alle
andre interesser glemt.
Jesus tilbyr levende vann
Dag etter dag underviste han folk, inntil «den siste dag i høytiden, den store festdagen».
Om morgenen var folk blitt trette av de langvarige festligheter. Da hørtes plutselig Jesu røst
som gav ekko gjennom tempelhallene: «Den som tørster, la ham komme til meg å drikke!
Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av
levende vann.» Den tilstand folket var i, gjorde denne appellen meget virkningsfull. Hele
tiden hadde de vært vitne til prakt og festligheter. Øynene deres hadde vært blendet av lys
og farger, og den herligste musikk hadde frydet ørene deres. Men i hele denne rad av
seremonier hadde det ikke vært noe som kunne stille sjelens behov. Det hadde ikke vært noe
som kunne tilfredsstille sjelens tørst etter det som ikke forgår. Jesus innbød dem til å komme
og drikke av livets kilde, av det som i dem ville bli en kilde med vann som veller ut til evig
liv.
Samme morgen hadde presten utført seremonien som skulle minne om den gangen det
ble slått på klippen i ørkenen. Denne klippen var et symbol på ham som ved sin død ville få
frelsens levende strømmer til å flyte ut til alle som tørster. Kristi ord var livets vann. I
nærvær av denne store menneskemengden utleverte han seg selv til å bli slått for at livets
vann skulle kunne flyte ut til verden. Ved å slå Kristus tenkte Satan at han kunne ødelegge
livets fyrste. Men fra klippen som ble slått, strømmet det ut levende vann. Idet Jesus talte
slik til folket, ble hjertene grepet av en merkelig ærefrykt, og mange var klar til å utbryte
likesom kvinnen fra Samaria: «Herre, gi meg av dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen.»
Jesus visste om sjelens trang. Prakt, rikdom og ære kan ikke tilfredsstille hjertet. «Den
som tørster, la ham komme til meg å drikke!» Rik og fattig, høy og lav, alle er like
velkomne. Han lover å gi lindring til de nedtrykte, trøste dem som sørger, og gi håp til de
311