Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
mot dem. Men de hadde vært vitne til hans ulastelige liv, og selv om de ikke stilte seg i
klasse med disiplene hans, hadde de gjerninger han utførte, gjort et dypt inntrykk på dem.
Hans popularitet i Galilea tilfredsstilte deres ærgjerrighet. De håpet fremdeles at han ville
vise sin makt på en slik måte at det ville få fariseerne til å innse at han var den han utgav seg
for å være. Hva om han virkelig var Messias, Israels fyrste! De nøt denne tanken med stolt
tilfredshet.
Så ivrig opptatt var brødrene hans av dette, at de tilskyndet ham til å dra opp til
Jerusalem. De sa til ham: «Dra bort herfra og reis til Judea, så også disiplene dine kan få se
de gjerninger du gjør! For ingen virker i det skjulte, hvis han vil bli kjent. Når du nå gjør
slike gjerninger, så stå fram for all verden!» Denne talemåten var et uttrykk for tvil og
vantro. De mente han var feig og svak. Dersom han visste at han var Messias, hvorfor da
denne merkelige tilbakeholdenhet og mangel på handling? Hvis han virkelig hadde en slik
makt, hvorfor da ikke freidig gå opp til Jerusalem og hevde sine krav? Hvorfor ikke utføre
slike underfulle gjerninger i Jerusalem som det forlyder at han har gjort i Galilea? Gjem deg
ikke bort i de øde områdene, sa de, hvor du utfører dine mektige gjerninger til gagn for
uvitende bønder og fiskere. Stå frem i hovedstaden! Få støtte hos prestene og rådsherrene,
og foren nasjonen ved å opprette det nye riket!
Jesu brødre resonnerte ut fra de selviske motiver som så ofte finnes hos dem som gjerne
vil vise seg frem. Det er denne holdning som verden er preget av. De var fortørnet over at
Jesus ikke hadde søkt en jordisk trone, men hadde erklært om seg selv at han var livets brød.
De ble dypt skuffet da så mange av disiplene forlot ham. Selv vendte de seg bort fra ham for
å unngå det kors å skulle anerkjenne det som hans gjerninger viste - at han var Gud Sønn.
Jesus sa til dem: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid den rette tid.
Verden kan ikke hate dere, men meg hater den, fordi jeg vitner om at dens gjerninger er
onde. Dere kan dra opp til høytiden; jeg drar ikke, for min tid er ennå ikke kommet.» Dette
sa han til dem og ble selv igjen i Galilea. Hans brødre hadde snakket til ham i en myndig
tone og gitt ham den kursen han burde følge. Han lot deres irettesettelse falle tilbake på dem
selv ved ikke å stille dem i klasse med sine selvfornektende disipler, men med verden.
«Verden kan ikke hate dere,» sa han, «men meg hater den, fordi jeg vitner om at dens
gjerninger er onde.» Verden hater ikke dem som har verdens ånd. Den elsker dem som sine
egne.
For Kristus var ikke verden et sted til makelighet og selvopphøyelse. Han var ikke ute
etter en anledning til å gripe dens makt og dens ære. Den tilbød ham ingen slik belønning.
Den var det stedet hans Far hadde sendt ham til. Han var kommet for å gi verden liv, så
gjenløsningens store plan kunne bli gjennomført. Han var i ferd med å utføre sin gjerning
for den falne menneskehet. Men han skulle ikke være overmodig, ikke kaste seg ut i fare,
ikke fremskynde en krise. Hver begivenhet i hans misjon hadde sin fastsatte tid. Han måtte
309