Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
feil. Bare hvis han ikke vil høre på dem, skal saken legges frem for hele menigheten. Som
Kristi representanter må menighetens medlemmer legge saken frem i inderlig bønn om at
overtrederen må bli hjulpet til rette igjen. Den Hellige Ånd vil tale gjennom hans tjenere når
de inntrengende ber den villfarne om å vende tilbake til Gud. Inspirert av Ånden sier
apostelen Paulus at det er som om Gud selv formaner gjennom ham: «Vi ber dere på Kristi
vegne, la dere forsone med Gud!”
Den som forkaster denne samstemmige henstillingen, har brutt det bånd som knytter ham
til Kristus, og har også revet seg løs fra fellesskapet med menigheten. Fra nå av, sa Jesus,
«skal han være for deg som en hedning eller en toller». Men han må ikke betraktes som
utelukket fra Guds barmhjertighet. Han må ikke bli foraktet eller forsømt av sine tidligere
trosfeller, men behandles med ømhet og medfølelse, lik et av de fortapte får som Kristus
fremdeles søker å bringe inn i sin fold.
Kristi undervisning om hvordan man skal gå frem overfor dem som begår feil, er en mer
spesifikk gjentagelse av den undervisning som ble gitt til Israel gjennom Moses: «Du skal
ikke hate din bror i ditt hjerte. Men du skal tale din landsmann til rette, så du ikke for hans
skyld fører synd over deg.” 4 Det vil si at dersom noen forsømmer den plikten Kristus har
pålagt dem: å prøve å rettlede dem som feiler og synder, så blir de delaktige i synden. Vi er
like ansvarlige for det onde vi kunne ha hindret; som om vi selv var skyldige i de samme
handlinger.
Det er overfor den som har gjort uretten, at vi skal fremholde det som er gjort galt. Vi
skal ikke oss imellom komme med bemerkninger og kritikk. Selv ikke etter at saken er blitt
forelagt menigheten, har vi rett til å snakke om den til andre. Kjennskap til de kristnes
feilgrep vil bare være en snublestein for den vantro verden. Ved å snakke om disse ting vil
vi bare skade oss selv, for vi blir forvandlet ved det vårt sinn dveler ved.
Mens vi prøver å rette på feilene hos en trosfelle, vil Kristi Ånd lede oss til i størst mulig
grad å beskytte ham mot kritikk fra andre trosfeller. Hvor mye mer da mot klander fra den
vantro verden! Vi begår selv feil og behøver Kristi medfølelse og tilgivelse. Og nettopp slik
som vi ønsker at han skal behandle oss, pålegger han oss å behandle hverandre. «Alt det
dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være
løst i himmelen.» Dere handler som himmelens utsendinger, og resultatene av deres gjerning
har betydning for evigheten.
Men dette store ansvar skal vi ikke bære alene. Overalt hvor Kristi ord blir etterlevd av et
oppriktig hjerte, der bor han. Han er ikke bare til stede i menighetens sammenkomster. Hvor
som helst hans disipler møtes i hans navn, uansett hvor få de er, der vil også han være. Han
sier: «Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i
himmelen.»
305