Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
og jaget fra by til by inntil hans misjon er fullført; når vi ser ham i Getsemane der han
svetter store bloddråper, og på korset der han dør i angst og smerte, da vil selvet ikke lenger
rope etter anerkjennelse. Når vi ser på Jesus, vil vi skamme oss over vår kulde, vår sløvhet
og vår selviskhet. Vi vil være hva som helst eller ingenting så vi av hjertet kan tjene Jesus.
Vi vil fryde oss over å få bære korset etter ham, og tåle prøvelser, skam eller forfølgelse for
hans skyld.
«Vi som er sterke, må bære svakhetene hos dem som er svake, og ikke bare tenke på oss
selv.” 0 Ingen som tror på Kristus, må ringeaktes, selv om deres tro kan være svak og
skrittene usikre som hos et lite barn. Ved alt det som gir oss fortrinn fremfor andre, enten
det er kunnskap og dannelse, en edel karakter, kristelig oppdragelse eller erfaring, står vi i
gjeld til dem som er dårligere stilt. Så langt vi makter, bør vi prøve å hjelpe dem. Hvis vi er
sterke, skal vi holde de svakes hender oppe. Herlighetens engler, som alltid ser den
himmelske Fars ansikt, gleder seg over å kunne tjene hans små. De tar seg særskilt av dem
som er svake og redde og som har mange dårlige karaktertrekk. Engler er alltid til stede der
de behøves mest. De er hos dem som har de hardeste kamper å kjempe mot selvet, og som
har de mest nedslående omgivelser. Kristi sanne etterfølgere vil ta del i denne tjenesten.
Hvis en av disse små blir fristet til å gjøre urett mot deg, er det din plikt å prøve å hjelpe
ham eller henne til rette igjen. Vent ikke på at den andre skal ta det første skritt til forlik.
«Hva mener dere?» sa Jesus. «Når en mann eier hundre sauer, og en av dem går seg bort, lar
han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går på leting etter den som er kommet bort? Og
skulle han finne den, sannelig, da ville han glede seg mer over denne ene enn over de nittini
som ikke var kommet bort. Slik vil heller ikke den himmelske Far at en eneste av disse små
skal gå tapt.»
Mens du i ydmykhet passer «deg selv, så ikke du også blir fristet», skal du gå til den som
har gjort galt, og tale «ham til rette på tomannshånd». Før ikke skam over ham ved å
blottstille hans feil for andre. Bring heller ikke vanære over Kristus ved å fortelle andre om
synd eller feiltrinn hos en som bærer hans navn. Ofte må sannheten fremholdes tydelig for
den som gjør feil. Han må bli hjulpet til å innse sine feil så han kan endre kurs. Men du skal
ikke dømme eller fordømme. Forsøk ikke å rettferdiggjøre deg selv. Gjør alt du kan for å
hjelpe ham til rette igjen. Når man skal behandle sjelens sår, er det behov for den letteste
hånd og den største følsomhet. Bare den kjærlighet som kommer fra ham som led på
Golgata, vil kunne hjelpe her. Bror må behandle bror med sympati og ømhet. Når det
lykkes, skal du vite at du «reddet en sjel fra døden og dekket over en mengde synder».12
Men endog slike anstrengelser kan bli uten resultat. I så fall, sa Jesus, skal du «ta med
deg en eller to andre». Det kan være at den innflytelsen dere øver i fellesskap, vil gi
resultater der hvor den ene mislyktes. Fordi de ikke har noen del i vanskelighetene, vil de
sannsynligvis være mer upartiske. Dette vil gi deres råd større vekt hos den som har gjort
304