Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
helvete, til ilden som aldri slokner. Og om foten lokker deg til synd, så hogg den av! Det er
bedre å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete.»
Hvorfor denne alvorlige uttalelsen, og i så sterke ordelag? Fordi «Menneskesønnen er
kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det».7 Skal hans disipler vise mindre
omsorg for sine medmenneskers frelse enn himmelens fyrste har gjort? Hvert menneske er
kjøpt for en uendelig høy pris. Derfor er det en forferdelig synd å lede et eneste menneske
bort fra Kristus, slik at hans kjærlighet, ydmykelse og sjeleangst for dette menneske skal ha
vært forgjeves.
«Ulykkelige verden hvor det er forførelser! Forførelsene må komme.» Verden er inspirert
av Satan. Den vil stå imot Kristi etterfølgere og prøve å ødelegge deres tro. Men ve det
menneske som bekjenner seg til Kristi navn, men likevel handler på denne måten! Vår Herre
blir gjort til skamme av dem som gir seg ut for å tjene ham, men som misrepresenterer hans
karakter. Mange mennesker blir bedratt og ledet inn på falske stier.
Hvilken som helst vane eller handling som kan lede til synd og føre vanære over Kristus,
må legges av, koste hva det vil. Det som vanærer Gud, kan ikke gagne et menneske. Ingen
kan eie himmelens velsignelse hvis de overtrer de evige prinsipper for det som er rett. En
synd som det blir kjælt for, er tilstrekkelig til å svekke karakteren og føre andre vill. Hvis
foten eller hånden må hogges av, eller et øye må fjernes for å redde legemet fra å dø, hvor
mye viktigere er det da ikke at vi legger bort synd som fører død over sjelen!
I den rituelle gudstjenesten ble det brukt salt ved hvert offer. Som med ofringen av
røkelse, viste dette at bare på grunn av Kristi rettferdighet kunne Gud godta tjenesten. Jesus
hentydet til dette da han sa: «Ethvert offer skal saltes med salt.» «Ha salt i dere selv og hold
fred med• hverandre.» Alle som vil fremstille seg selv «som et levende og hellig offer som
er til Guds behag», må ta imot det frelsende salt, vår frelsers rettferdighet. Da blir de
«jordens salt» og motvirker det onde blant menneskene, slik som saltet bevarer fra
forråtnelse.8 Men hvis saltet har mistet sin kraft, hvis det bare er en bekjennelse av
gudsfrykt uten Kristi kjærlighet, er det ingen kraft til det gode. Et slikt liv kan ikke øve noen
frelsende innflytelse på verden. Din energi og dyktighet i oppbyggingen av Kristi rike er
avhengig av at du tar imot hans And. Du må få del i hans nåde for å kunne være en duft av
liv til liv. Da vil det ikke bli noen rivalisering, ingen egenkjærlighet og ikke noe ønske om å
ha den fremste plassen. Du vil ha den kjærlighet som ikke søker sitt eget, men andres beste.
Den angrende synder må feste blikket på «Guds lam, som bærer verdens synd».9 Ved å
betrakte Jesus blir han forvandlet. Hans frykt blir til glede, hans tvil til håp. Takknemlighet
spirer frem. Steinhjertet blir knust, og en bølge av kjærlighet strømmer inn i sjelen. Kristus
blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. Når vi ser Jesus, en smertenes
mann, vel kjent med sorg, i arbeid for å frelse de fortapte; når vi ser ham ringeaktet, hånet
303