Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Det oppriktige, angerfulle mennesket er dyrebart i Guds øyne. Han setter sitt eget segl på mennesker, ikke etter deres rang eller rikdom eller på grunn av deres klokskap, men fordi de er ett med Kristus. Herlighetens Herre er tilfreds med dem som er saktmodige og ydmyke av hjertet. «Du gir meg din frelse til skjold,» sier David. «Du bøyer deg ned og gjør meg stor.» «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg,» sa Jesus. «Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.» «Så sier Herren: Himmelen er min trone og jorden en skammel for mine føtter .... Det er disse jeg ser nådig til: de hjelpeløse som kjenner seg knust og som skjelver for mitt ord.” Omsorg for den minste Hos disiplene vakte Jesu ord en følelse av mistillit til dem selv. I sitt svar hadde han ikke pekt ut noen spesielt. Men Johannes begynte å undres over om han i et bestemt tilfelle hadde handlet riktig. I barnlig enfold la han saken frem for Jesus. «Mester,» sa han, «vi så en mann som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn. Vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.» Jakob og Johannes mente at når de hadde hindret denne mannen, tenkte de på sin Herres ære. Nå begynte de å skjønne at de hadde tenkt mer på sin egen ære. De innrømmet sine feil og tok imot Jesu irettesettelse: «Dere skal ikke hindre ham! For den som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg.» Ingen som på noen måte viste seg vennlig mot Kristus, skulle avvises. Mange var blitt dypt grepet av hans karakter og det han utrettet, og de var i ferd med å åpne seg for ham i tro. Disiplene som ikke kunne lese de virkelige motivene, måtte være forsiktige så de ikke gjorde disse menneskene motløse. Når Jesus ikke lenger selv var iblant dem, og arbeidet ble overlatt til dem, måtte de ikke vise en trangsynt, avvisende holdning, men legge for dagen den samme vidtfavnende sympati som de hadde sett hos sin mester. At en person ikke alltid svarer til våre personlige forestillinger eller meninger, gir oss ikke rett til å forby ham å arbeide for Gud. Kristus er den store lærer. Vi skal ikke dømme eller befale, men i ydmykhet skal enhver av oss sitte ved Jesu føtter og lære av ham. Hvert menneske som Gud har gjort villig til det, er en kanal som Kristus vil åpenbare sin tilgivende kjærlighet gjennom. Vi må utvise stor forsiktighet så vi ikke tar motet fra en eneste av Guds lysbærere, og på den måten hindrer de stråler som han vil la skinne i verden! Ingen disippel bør vise hardhet og kulde mot en som er under Kristi dragende makt, som da Johannes forbød en annen å utføre undergjerninger i Jesu navn. Det kan føre til at han blir ledet inn på fiendens sti og går fortapt. «For ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen.» Og han føyde til: «Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til 302
Kristi Lidenskap helvete, til ilden som aldri slokner. Og om foten lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete.» Hvorfor denne alvorlige uttalelsen, og i så sterke ordelag? Fordi «Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det».7 Skal hans disipler vise mindre omsorg for sine medmenneskers frelse enn himmelens fyrste har gjort? Hvert menneske er kjøpt for en uendelig høy pris. Derfor er det en forferdelig synd å lede et eneste menneske bort fra Kristus, slik at hans kjærlighet, ydmykelse og sjeleangst for dette menneske skal ha vært forgjeves. «Ulykkelige verden hvor det er forførelser! Forførelsene må komme.» Verden er inspirert av Satan. Den vil stå imot Kristi etterfølgere og prøve å ødelegge deres tro. Men ve det menneske som bekjenner seg til Kristi navn, men likevel handler på denne måten! Vår Herre blir gjort til skamme av dem som gir seg ut for å tjene ham, men som misrepresenterer hans karakter. Mange mennesker blir bedratt og ledet inn på falske stier. Hvilken som helst vane eller handling som kan lede til synd og føre vanære over Kristus, må legges av, koste hva det vil. Det som vanærer Gud, kan ikke gagne et menneske. Ingen kan eie himmelens velsignelse hvis de overtrer de evige prinsipper for det som er rett. En synd som det blir kjælt for, er tilstrekkelig til å svekke karakteren og føre andre vill. Hvis foten eller hånden må hogges av, eller et øye må fjernes for å redde legemet fra å dø, hvor mye viktigere er det da ikke at vi legger bort synd som fører død over sjelen! I den rituelle gudstjenesten ble det brukt salt ved hvert offer. Som med ofringen av røkelse, viste dette at bare på grunn av Kristi rettferdighet kunne Gud godta tjenesten. Jesus hentydet til dette da han sa: «Ethvert offer skal saltes med salt.» «Ha salt i dere selv og hold fred med• hverandre.» Alle som vil fremstille seg selv «som et levende og hellig offer som er til Guds behag», må ta imot det frelsende salt, vår frelsers rettferdighet. Da blir de «jordens salt» og motvirker det onde blant menneskene, slik som saltet bevarer fra forråtnelse.8 Men hvis saltet har mistet sin kraft, hvis det bare er en bekjennelse av gudsfrykt uten Kristi kjærlighet, er det ingen kraft til det gode. Et slikt liv kan ikke øve noen frelsende innflytelse på verden. Din energi og dyktighet i oppbyggingen av Kristi rike er avhengig av at du tar imot hans And. Du må få del i hans nåde for å kunne være en duft av liv til liv. Da vil det ikke bli noen rivalisering, ingen egenkjærlighet og ikke noe ønske om å ha den fremste plassen. Du vil ha den kjærlighet som ikke søker sitt eget, men andres beste. Den angrende synder må feste blikket på «Guds lam, som bærer verdens synd».9 Ved å betrakte Jesus blir han forvandlet. Hans frykt blir til glede, hans tvil til håp. Takknemlighet spirer frem. Steinhjertet blir knust, og en bølge av kjærlighet strømmer inn i sjelen. Kristus blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. Når vi ser Jesus, en smertenes mann, vel kjent med sorg, i arbeid for å frelse de fortapte; når vi ser ham ringeaktet, hånet 303
- Page 260 and 261: Kristi Lidenskap skulle fortelle an
- Page 262 and 263: Kristi Lidenskap landsbyene og kjø
- Page 264 and 265: Kristi Lidenskap sammen for å feir
- Page 266 and 267: Kristi Lidenskap sine disipler. Da
- Page 268 and 269: Kristi Lidenskap Kapittel 41 - Kris
- Page 270 and 271: Kristi Lidenskap «Livets brød» N
- Page 272 and 273: Kristi Lidenskap udødelighet. Men
- Page 274 and 275: Kristi Lidenskap frelser. Når de t
- Page 276 and 277: Kristi Lidenskap Jesus forsøkte ik
- Page 278 and 279: Kristi Lidenskap Kapittel 42 - Menn
- Page 280 and 281: Kristi Lidenskap Utsendingene fra J
- Page 282 and 283: Kristi Lidenskap Kapittel 43 - Evan
- Page 284 and 285: Kristi Lidenskap Jesus er tilfreds.
- Page 286 and 287: Kristi Lidenskap Kapittel 44 - Krav
- Page 288 and 289: Kristi Lidenskap Det som fikk jøde
- Page 290 and 291: Kristi Lidenskap Selv disiplene had
- Page 292 and 293: Kristi Lidenskap Davids sønn. Folk
- Page 294 and 295: Kristi Lidenskap den gjerning Ordet
- Page 296 and 297: Kristi Lidenskap Det Jesus uttalte,
- Page 298 and 299: Kristi Lidenskap Kapittel 46 - På
- Page 300 and 301: Kristi Lidenskap vil komme «i sin
- Page 302 and 303: Kristi Lidenskap Kapittel 47 - Herr
- Page 304 and 305: Kristi Lidenskap Jesus snur seg mot
- Page 306 and 307: Kristi Lidenskap Kapittel 48 - Hvem
- Page 308 and 309: Kristi Lidenskap Da Jesus og disipl
- Page 312 and 313: Kristi Lidenskap og jaget fra by ti
- Page 314 and 315: Kristi Lidenskap Jesus sier: «Min
- Page 316 and 317: Kristi Lidenskap Om natten var temp
- Page 318 and 319: Kristi Lidenskap vente tålmodig. H
- Page 320 and 321: Kristi Lidenskap motløse. Mange av
- Page 322 and 323: Kristi Lidenskap Jesus gav rabbiner
- Page 324 and 325: Kristi Lidenskap de ha oppfattet ha
- Page 326 and 327: Kristi Lidenskap seg som rettferdig
- Page 328 and 329: Kristi Lidenskap Kapittel 51 - «Ve
- Page 330 and 331: Kristi Lidenskap Men på spørsmål
- Page 332 and 333: Kristi Lidenskap som i enhver annen
- Page 334 and 335: Kristi Lidenskap Blant jødene var
- Page 336 and 337: Kristi Lidenskap Med andre ord: Si
- Page 338 and 339: Kristi Lidenskap Kapittel 52 - Hyrd
- Page 340 and 341: Kristi Lidenskap «Vaktmannen åpne
- Page 342 and 343: Kristi Lidenskap står meg nær”
- Page 344 and 345: Kristi Lidenskap Den fienden som i
- Page 346 and 347: Kristi Lidenskap sammen med Jerusal
- Page 348 and 349: Kristi Lidenskap vi overdriver hans
- Page 350 and 351: Kristi Lidenskap den store nattverd
- Page 352 and 353: Kristi Lidenskap hans spørsmål va
- Page 354 and 355: Kristi Lidenskap Han tok heller ikk
- Page 356 and 357: Kristi Lidenskap Kapittel 55 - Guds
- Page 358 and 359: Kristi Lidenskap Det er like sant n
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Det oppriktige, angerfulle mennesket er dyrebart i Guds øyne. Han setter sitt eget segl på<br />
mennesker, ikke etter deres rang eller rikdom eller på grunn av deres klokskap, men fordi de<br />
er ett med Kristus. Herlighetens Herre er tilfreds med dem som er saktmodige og ydmyke av<br />
hjertet. «Du gir meg din frelse til skjold,» sier David. «Du bøyer deg ned og gjør meg stor.»<br />
«Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg,» sa Jesus. «Og den som tar<br />
imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.» «Så sier Herren: Himmelen er<br />
min trone og jorden en skammel for mine føtter .... Det er disse jeg ser nådig til: de<br />
hjelpeløse som kjenner seg knust og som skjelver for mitt ord.”<br />
Omsorg for den minste<br />
Hos disiplene vakte Jesu ord en følelse av mistillit til dem selv. I sitt svar hadde han ikke<br />
pekt ut noen spesielt. Men Johannes begynte å undres over om han i et bestemt tilfelle hadde<br />
handlet riktig. I barnlig enfold la han saken frem for Jesus. «Mester,» sa han, «vi så en mann<br />
som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn. Vi forsøkte å hindre ham, siden<br />
han ikke er i følge med oss.»<br />
Jakob og Johannes mente at når de hadde hindret denne mannen, tenkte de på sin Herres<br />
ære. Nå begynte de å skjønne at de hadde tenkt mer på sin egen ære. De innrømmet sine feil<br />
og tok imot Jesu irettesettelse: «Dere skal ikke hindre ham! For den som gjør en mektig<br />
gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg.» Ingen som på noen måte viste seg<br />
vennlig mot Kristus, skulle avvises. Mange var blitt dypt grepet av hans karakter og det han<br />
utrettet, og de var i ferd med å åpne seg for ham i tro. Disiplene som ikke kunne lese de<br />
virkelige motivene, måtte være forsiktige så de ikke gjorde disse menneskene motløse. Når<br />
Jesus ikke lenger selv var iblant dem, og arbeidet ble overlatt til dem, måtte de ikke vise en<br />
trangsynt, avvisende holdning, men legge for dagen den samme vidtfavnende sympati som<br />
de hadde sett hos sin mester.<br />
At en person ikke alltid svarer til våre personlige forestillinger eller meninger, gir oss<br />
ikke rett til å forby ham å arbeide for Gud. Kristus er den store lærer. Vi skal ikke dømme<br />
eller befale, men i ydmykhet skal enhver av oss sitte ved Jesu føtter og lære av ham. Hvert<br />
menneske som Gud har gjort villig til det, er en kanal som Kristus vil åpenbare sin<br />
tilgivende kjærlighet gjennom. Vi må utvise stor forsiktighet så vi ikke tar motet fra en<br />
eneste av Guds lysbærere, og på den måten hindrer de stråler som han vil la skinne i<br />
verden!<br />
Ingen disippel bør vise hardhet og kulde mot en som er under <strong>Kristi</strong> dragende makt, som<br />
da Johannes forbød en annen å utføre undergjerninger i Jesu navn. Det kan føre til at han<br />
blir ledet inn på fiendens sti og går fortapt. «For ham var det bedre om han var kastet i havet<br />
med en kvernstein om halsen.» Og han føyde til: «Om hånden lokker deg til synd, så hogg<br />
den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til<br />
302