Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Det oppriktige, angerfulle mennesket er dyrebart i Guds øyne. Han setter sitt eget segl på
mennesker, ikke etter deres rang eller rikdom eller på grunn av deres klokskap, men fordi de
er ett med Kristus. Herlighetens Herre er tilfreds med dem som er saktmodige og ydmyke av
hjertet. «Du gir meg din frelse til skjold,» sier David. «Du bøyer deg ned og gjør meg stor.»
«Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg,» sa Jesus. «Og den som tar
imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.» «Så sier Herren: Himmelen er
min trone og jorden en skammel for mine føtter .... Det er disse jeg ser nådig til: de
hjelpeløse som kjenner seg knust og som skjelver for mitt ord.”
Omsorg for den minste
Hos disiplene vakte Jesu ord en følelse av mistillit til dem selv. I sitt svar hadde han ikke
pekt ut noen spesielt. Men Johannes begynte å undres over om han i et bestemt tilfelle hadde
handlet riktig. I barnlig enfold la han saken frem for Jesus. «Mester,» sa han, «vi så en mann
som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn. Vi forsøkte å hindre ham, siden
han ikke er i følge med oss.»
Jakob og Johannes mente at når de hadde hindret denne mannen, tenkte de på sin Herres
ære. Nå begynte de å skjønne at de hadde tenkt mer på sin egen ære. De innrømmet sine feil
og tok imot Jesu irettesettelse: «Dere skal ikke hindre ham! For den som gjør en mektig
gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg.» Ingen som på noen måte viste seg
vennlig mot Kristus, skulle avvises. Mange var blitt dypt grepet av hans karakter og det han
utrettet, og de var i ferd med å åpne seg for ham i tro. Disiplene som ikke kunne lese de
virkelige motivene, måtte være forsiktige så de ikke gjorde disse menneskene motløse. Når
Jesus ikke lenger selv var iblant dem, og arbeidet ble overlatt til dem, måtte de ikke vise en
trangsynt, avvisende holdning, men legge for dagen den samme vidtfavnende sympati som
de hadde sett hos sin mester.
At en person ikke alltid svarer til våre personlige forestillinger eller meninger, gir oss
ikke rett til å forby ham å arbeide for Gud. Kristus er den store lærer. Vi skal ikke dømme
eller befale, men i ydmykhet skal enhver av oss sitte ved Jesu føtter og lære av ham. Hvert
menneske som Gud har gjort villig til det, er en kanal som Kristus vil åpenbare sin
tilgivende kjærlighet gjennom. Vi må utvise stor forsiktighet så vi ikke tar motet fra en
eneste av Guds lysbærere, og på den måten hindrer de stråler som han vil la skinne i
verden!
Ingen disippel bør vise hardhet og kulde mot en som er under Kristi dragende makt, som
da Johannes forbød en annen å utføre undergjerninger i Jesu navn. Det kan føre til at han
blir ledet inn på fiendens sti og går fortapt. «For ham var det bedre om han var kastet i havet
med en kvernstein om halsen.» Og han føyde til: «Om hånden lokker deg til synd, så hogg
den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til
302