Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Om bare menneskene i dag kunne anerkjenne denne sangen! Den kunngjøringen som lød
den gangen, den tonen som da ble slått an, vil tilta i styrke inntil tidens slutt og gjenlyde til
jordens ender. Når «rettferds sol» går opp med legedom under sine vinger, vil denne sangen
igjen lyde som et ekko fra en stor skare, lik bruset av veldige vannmasser: «De ropte:
Halleluja! For Herren er blitt konge.”
Da englene drog bort, forsvant lyset etter hvert, og nattemørket senket seg igjen over
høydedragene rundt Betlehem. Men det lyseste bilde som menneskeøyne noen gang har sett,
ble igjen i gjeternes minne. Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa
gjeterne til hverandre: «La oss gå inn i Betlehem for å se dette som har hendt, og som
Herren har kunngjort oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille
barnet som lå i krybben.
Med stor glede drog de bort og fortalte det de hadde sett og hørt. «Alle som hørte på,
undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på
det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud.» Avstanden mellom himmelen og
jorden er ikke større i dag enn da gjeterne lyttet til englenes sang. Menneskeheten er
fremdeles like mye gjenstand for himmelens omsorg som da vanlige mennesker møtte de
himmelske budbærere ved høylys dag og samtalte med dem i vingårdene og ute på markene.
Himmelen kan være ganske nær oss under våre vanlige sysler i livet. Engler fra himmelen
vil være hos dem som kommer og går etter Guds befaling.
Beretningen fra Betlehem er et emne vi aldri kommer til bunns i. Et «dyp av rikdom og
visdom og innsikt hos Gud» finnes skjult der.4 Vi forundrer oss over Kristi offer da han
byttet himmelens trone med krybben, og de tilbedende englenes selskap med dyrene i
stallen. Menneskers stolthet og selvgodhet blir gjort til skamme i hans nærvær. Likevel var
dette bare begynnelsen til hans selvfornedrelse. Det ville ha vært en nesten ufattelig
ydmykelse for Guds Sønn å ta på seg menneskelig natur, selv da Adam var i sin
uskyldighetstilstand i Eden. Men Jesus tok på seg menneskelighet da slekten var blitt
svekket etter fire tusen år i synd. I likhet med enhver Adams ætling var han underlagt
virkningene av arvelighetsloven. Hva dette bestod i, går frem av historien om hans jordiske
forfedre. Han kom med en slik arv for å ta del i våre sorger og fristelser og for å gi oss
eksempler på et syndfritt liv.
I himmelen hadde Satan hatet Kristus for den posisjon han hadde hos Gud. Han hatet
ham enda mer da han selv ble fratatt sin verdighet. Han hatet ham som forpliktet seg til å
gjenløse en syndig slekt. Til denne verden hvor Satan gjorde krav på å være hersker, tillot
Gud likevel at hans Sønn kom som et hjelpeløst lite barn som var undergitt menneskelig
svakhet. Gud lot ham møte menneskelivets farer på samme måte som ethvert annet
menneske, for å kjempe kampen slik som ethvert menneske må gjøre det, med fare for
nederlag og evig tap. En menneskelig far nærer de inderligste følelser overfor sin sønn. Han
23