Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
å ta del i hans selvoppofrelse. Disiplene var trege til å tro, og de forstod ikke å verdsette den
rikdom som himmelen ønsket å gi dem.
Likevel fikk de stort lys. De fikk forvissning om at hele himmelen kjente til jødefolkets
synd ved at de forkastet Kristus, og de fikk en klarere innsikt i Kristi gjerning. De så og
hørte slike ting som ligger utenfor menneskers fatteevne, og de var «øyenvitner og så hans
guddommelige storhet».6 De forstod at Jesus virkelig var Messias, som patriarkene og
profetene hadde vitnet om, og at den himmelske verden anerkjente ham.
Mens de stirret på det som fant sted, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst
lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i: Hør ham!» Denne
skyen var mer strålende enn den som gikk foran Israel-stammene i ørkenen, da folket hørte
Guds røst i en fryktinngytende majestet så fjellet skalv. Ved synet av denne lysende skyen
falt disiplene til jorden. Der ble de liggende med ansiktet skjult inntil Jesus kom bort og
rørte ved dem og fjernet deres frykt med sin velkjente stemme: «Reis dere, og frykt ikke!»
Da de våget å se opp, var den himmelske herlighet forsvunnet, og Moses og Elia var borte.
De var alene på fjellet sammen med Jesus. Matt 17,1-8; Mark 9,2-8; Luk 9,28-36
293