Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
gammel tid ble kalt til tronen i et verdensrike for at han skulle sette Herrens folk fri, ble
keiser Augustus gjort til et redskap for å oppfylle Guds plan om å bringe Jesu mor til
Betlehem. Hun er av Davids ætt, og Davids sønn måtte bli født i Davids by. Fra Betlehem,
sier profeten, «lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt
opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager».1 Men i den byen som hører til deres
kongelige ætt, er Josef og Maria ukjente og uten anseelse.
Trette og hjemløse vandrer de langs den trange gaten fra byporten og så langt den
strekker seg mot øst. Forgjeves leter de etter et hvilested for natten, men det er ingen plass
for dem i det overfylte herberget. Til sist finner de ly i en ussel stall der dyrene oppholder
seg. Her blir verdens frelser født. Budskapet om dette fyller himmelen med jubel, men
menneskene aner det ikke. Med en dypere og mer inderlig interesse blir de hellige vesener
dratt fra lysets verden til denne jord. Hans nærvær gjør hele verden lysere. Over fjellene ved
Betlehem samles en utallig engleskare. De venter på signalet til å kunngjøre den gledelige
nyheten. Hadde Israels ledere vært tro mot den oppgaven som var betrodd dem, kunne de
hatt del i gleden ved å kunngjøre Jesu fødsel. Men nå blir de forbigått.
Gud sier: «Jeg øser vann på den tørstende jord og lar bekker risle over det tørre.» «Lys
bryter fram i mørket for de oppriktige.” De klare stråler fra Guds trone vil skinne for dem
som søker etter lys, og som tar imot det med glede.
Heldige hyrder
På markene hvor David som gutt hadde passet saueflokken, holdt gjeterne fremdeles vakt
om natten. I de stille timene snakket de sammen om Frelseren som var lovt, og de bad om at
den kongen som skulle sitte på Davids trone, måtte komme. «Med ett stod en Herrens engel
foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til
dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I
dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.»»
Disse ordene fyller hyrdenes sinn med herlige syner. Befrieren er kommet til Israel!
Makt, opphøyelse og seier knytter seg til hans komme. Men engelen må forberede dem på at
de må ta imot sin frelser i fattigdom og ringhet. Derfor sier han: «Dette skal dere ha til tegn:
Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Den himmelske budbæreren
hadde fjernet deres frykt. Han hadde fortalt dem hvordan de kunne finne Jesus. Med en øm
omtanke for deres menneskelige svakhet gav han dem tid til å venne seg til den himmelske
stråleglans. Men da kunne fryden og herligheten ikke lenger holdes tilbake. Hele sletten ble
opplyst av den skinnende glansen fra Guds hærskarer. Det ble tyst på jorden, og himmelen
bøyde seg ned for å lytte til sangen: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant
mennesker som har Guds velbehag!»
22