Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Det Jesus uttalte, ble ikke sagt til Peter, men til ham som prøvde å skille ham fra hans
frelser. «Vik bak meg, Satan!» Stå ikke lenger mellom meg og min villfarne tjener! La meg
stå ansikt til ansikt med Peter, så jeg kan åpenbare min kjærlighets mysterium for ham!
At Kristi sti på jorden førte gjennom sjelekval og ydmykelse, var en bitter lekse for Peter,
noe som han bare langsomt lærte. Han vek tilbake for fellesskap med sin Herre i lidelsen.
Men i ildovnens hete skulle han lære å kjenne velsignelsen ved den. Lenge etterpå, da han
var trett og nedbøyd etter mange års slit, skrev han: «Mine kjære! Vær ikke forundret over
den ildprøve dere må gjennom, som om det hendte dere noe merkverdig. Gled dere jo mer
dere får del i Kristi lidelser, så dere kan juble av glede også når han åpenbarer seg i sin
herlighet.” 1
Korset vi må bære
Jesus forklarte nå disiplene at hans eget liv i selvfornektelse var et bilde på hvordan deres
liv ville bli. Han kalte til seg disiplene og dem som var i nærheten, og sa: «Den som vil
følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg.» Korset var en
påminnelse om romermakten. Det var et redskap for den grusomste og mest ydmykende
dødsmåte. Av de usleste forbrytere ble det forlangt at de selv skulle bære korset til
retterstedet. Når det ble lagt på skuldrene deres, hendte det ofte at de gjorde desperat
motstand inntil de ble overmannet, og torturredskapet ble bundet fast til dem. Men Jesus bød
disiplene å ta korset opp og bære det etter ham.
Selv om disiplene bare hadde en vag forståelse av det han sa, tydet det på at de selv
skulle oppleve den bitreste ydmykelse, en lydighet inntil døden for Jesu skyld. Hans ord
kunne ikke ha uttrykt en mer fullstendig selvovergivelse. Men alt dette hadde Jesus påtatt
seg for deres skyld. Himmelen var ikke attraktiv for ham så lenge vi var fortapt. Han forlot
himmelen for å leve i hån og skam og få en vanærende død. Han som eide himmelens
uvurderlige skatter, ble fattig for at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. Vi må følge ham
på den stien han gikk.
Kjærlighet til de mennesker som Jesus døde for, betyr at selvet må korsfestes. Den som
er et Guds barn, er et ledd i den kjeden som er senket ned for å frelse verden. Han er ett med
Kristus i hans frelsesplan når han går ut med ham for å søke og frelse de fortapte. Den
kristne må alltid være klar over at han har helliget seg til Gud, og at han skal åpenbare Gud
for verden. Selvoppofrelsen, medfølelsen og kjærligheten som viste seg i Kristi liv, må
komme til syne hos den som arbeider for Gud.
«Den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han
skal finne det.» Selviskhet betyr død. Ikke noe organ i kroppen kunne leve hvis det bare
tjente seg selv. Hvis hjertet unnlot å sende sitt livgivende blod til hånden og hodet, ville de
hurtig miste sin kraft. I likhet med blodet i kroppen er Kristi kjærlighet spredt til hver enkelt
288