Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
den gjerning Ordets forkynnere har, «en duft av død til død». eller «en duft av liv til liv».6
Den gjerning de utfører, har evige følger.
Kristus overlot ikke evangeliets verk til Peter personlig. Da han senere gjentok det han
hadde sagt til Peter, anvendte han det direkte på menigheten. Det samme ble også uttalt til
de tolv som representanter for samfunnet av de troende. Hvis Jesus hadde gitt spesiell
myndighet til en av disiplene fremfor de andre, ville de ikke så ofte ha vært uenige om hvem
som skulle• være den største. De ville ha rettet seg etter Jesu ønske og hedret den han hadde
utvalgt.
I stedet for å peke ut en til å være disiplenes overhode, sa Jesus til dem: «Men dere skal
ikke la dere kalle rabbi.» «La heller ikke noen kalle dere veiledere; for dere har bare en
veileder: Kristus.”
«Kristus er enhver manns hode.» Gud la alle ting under Jesus, «og ham, hodet over alle
ting, har han gitt til kirken, som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle».8
Menigheten er bygd på Kristus som er dens grunnvoll. Den skal være lydig mot Kristus som
er dens hode. Den skal ikke være avhengig av mennesker eller la seg beherske av dem.
Mange mener at et betrodd verv i menigheten gir dem myndighet til å diktere hva andre
mennesker skal tro og gjøre. Gud bifaller ikke dette. Jesus sa: «Dere er alle brødre.» Alle er
utsatt for fristelser og har lett for å gjøre feil. Vi kan ikke stole på at noe menneske kan
veilede oss. Troens klippe er Kristi levende nærvær i menigheten. Dette kan den svakeste
sette sin lit til. De som mener om seg selv at de er de sterkeste, vil vise seg å være de
svakeste, om de ikke lar Kristus virke i dem. «Forbannet er den mann som setter sin lit til
mennesker, som støtter seg til svake skapninger.» Herren er «Klippen, fullkomment er hans
verk». «Salige er alle som tar sin tilflukt til ham.”
Hva Jesus måtte lide
Etter at Peter hadde avlagt sin bekjennelse, påla Jesus disiplene ikke å fortelle noen at
han var Kristus. Dette gjorde han på grunn av de skriftlærdes og fariseernes avgjorte
motstand. Dessuten hadde folket, og tilmed disiplene, en så forkjært oppfatning av Messias
at en offentlig kunngjøring om ham ikke ville gi dem noen riktig forståelse av hans natur og
gjerning. Dag for dag åpenbarte han seg for dem som Jesus. På den måten ønsket han å gi
dem den rette forståelse av ham selv som Messias.
Disiplene ventet fremdeles at Kristus skulle herske som en jordisk fyrste. Til tross for at
han så lenge hadde skjult Guds plan med ham, trodde de ikke at han alltid ville leve
ubemerket og i fattigdom. De trodde at tiden var nær da han ville opprette sitt rike. Den
mulighet at prestenes og rabbinernes hat aldri ville ta slutt, at Kristus ville bli forkastet av
sitt eget folk, og at han ville bli fordømt som en bedrager og korsfestet som en forbryter,
286