Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Selv disiplene hadde ikke holdt opp med å trakte etter noe stort for seg selv, om de enn i
det ytre hadde forlatt alt for Jesu skyld. Det var denne holdning som var skyld i striden
mellom dem om hvem som skulle være den største. Det var dette som kom inn mellom dem
og Kristus, og som gjorde at de hadde så liten forståelse for hans selvoppofrende gjerning og
var så sene til å fatte frelsens mysterium. Hvis surdeigen får virke uhindret, vil den bli årsak
til fordervelse og ødeleggelse. Når man kjæler for selviskheten, vil den på samme måte
forurense sjelslivet og ødelegge det fullstendig.
Hvor utbredt er ikke denne lumske, bedragerske synd blant Herrens etterfølgere også i
dag! Hvor ofte skjer det ikke at vår tjeneste for Kristus og vårt samfunn med hverandre
skjemmes av et hemmelig ønske om å opphøye oss selv! Hvor lett er det ikke å være tilfreds
med seg selv og føle trang til bifall fra mennesker! Det er kjærligheten til selvet, ønsket om
en lettere vei enn den Gud har pekt ut, som gjør at vi setter menneskers teorier og vedtekter i
stedet for Guds bud. Disse formaningsord ble sagt til Jesu egne disipler: «Ta dere i vare for
fariseernes surdeig!»
Kristi religion er oppriktighet tvers igjennom. Nidkjærhet for Guds ære er det motiv som
innpodes av Den Hellige Ånd, og bare Åndens virksomme gjerning kan gjøre dette mulig.
Bare Guds kraft kan fjerne egenkjærlighet og hykleri. Denne forandringen er tegnet på at
Gud virker. Når den tro vi tar imot, tilintetgjør egoisme og hykleri, når den får oss til å søke
Guds ære og ikke vår egen, da kan vi vite at den er ekte. «Far, la ditt navn bli forherliget!»
Det var grunntonen i Kristi liv. Hvis vi følger ham, vil dette også være grunntonen i vårt liv.
Han pålegger oss å «leve slik Jesus levde». «Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne,
er om vi holder hans bud.» Matt 15,29-39; 16,1-12; Mark 7,31-37; 8,1-21
282